Det er ikke hver dag man kjører noe så kompromissløst som den nye Coupé-versjonen av Mini.
Selv om lengden faktiske er en centimeter lengre enn en vanlig Mini, har de her kvittet seg med baksetet, og bilen er skapt for å gi glede bak rattet. Og det gir den i rikelig monn.
Utseendet er av det artige slaget. En skrå frontrute ender i et ultrakort tak som går over i en skrå bakrute, kun skjult av en takspolier som nesten fungerer som en slags solskjerm. På bakluken sitter det en spoiler som elegant heves når farten passerer 80 km/t.
Mini Coupé er definitivt en fargeklatt på norske prislister. Synd prisen ligger litt for langt oppover på de samme listene. Toseteren koster omlag 15.000 kroner mer enn en tilsvarende motorisert vanlig Mini.
Egotrip
Så om du kjører rundt i en slik bil, er det ingen tvil om hva du setter høyest når det gjelder bil. Plass og praktikalitet er vekkprioritert. Ikke for det, ettersom det ikke er noe baksete er ikke bagasjerommet helt ubrukelig. Det skal romme omkring 280 liter, noe som er akkurat det to personer trenger av plass til en kortere tur. Det gjør også at bagasjerommet er 20 liter større enn på "stasjonsvognen" Clubman, likevel må du basere deg på å gi bort konvoluttgaver til hele slekta til jul, og satse på at julenissen gir deg det samme tilbake. Da kan bilen duge også til og fra juleferie.
Og om du så ikke skulle få plass til alle julegavene, så er du ihvertfall sikret en veldig underholdende, og ditto ganske støyete tur hjem til jul.
For dette er en gateregistrert gokart. På godt og vondt.
Svingmester
Vår testbil er av Cooper S-utgaven. Det betyr en 1,6-liters bensinturbomotor på 184 friske hestekrefter. De igjen frakter den omlag 1100 kilo tunge bilen fra stillstand til 100 km/t på knappe syv sekunder, og det stopper ikke før nåla viser 230 km/t.
Styringen er ultradirekte, og responsen er nesten hysterisk kvikk. På minussiden er det ganske mye støy i bilen, og det stive understellet gjør ikke trikkeskinner og lignende til noen spesielt behagelig opplevelse. Også her er den med andre ord kompromissløs.
Som kjøremaskin på svingete veier er det ikke mye å utsette på den nye Minien. Til tross for noe understyring, og lettspinnende piggfrie vinterdekk, er den en drøm å ratte. Når motoren er med på all moro, og gjerne vil mases opp i høye turtall, blir kjøreopplevelsen dertil artig.
Mer fornuft?
Nå finnes det både mer fornuftige og ufornuftige motoriseringer i Mini Coupe. Den helville John Cooper Works-versjonen leverer 211 hestekrefter fra samme motor som i vår testbil. I tillegg kan man få en ren Cooper-utgave med 122 hester, og den 143 hestekrefter sterke dieselmotoren i Cooper SD-versjonen.
Les test av Mini Cooper SD: Diesel-gokarten
Vi er fremdeles av den formening at Mini skal ha bensinmotor, og aller helst den sterkeste. Kompromisset i så måte får bli at prisen blir i drøyeste laget for JCW-versjonen, og at Cooper S dermed blir å foretrekke, selv om den også koster fra omlag 350.000 kroner. Det er 130.000 mindre enn for JCW-bilen. Så akkurat det kompromisset ville jeg inngått, om jeg nå skulle være så kompromissløs at jeg skulle ha moromaskinen Mini Coupe.
Innvendig er det klassisk Mini, med et stort, rundt speedometer i midten av dashbordet. Setene er passelig sportslige, og man sitter ganske lavt. Mini håper på en yngre kundegruppe, men det er nok flere i 40-årskrisa enn i 20-årene blant de omlag 30 bilene Mini satser på å selge i Norge neste år.
Uansett får kjøperne en artig, liten og kompromissløs bil som leverer massiv kjøreglede og minimal komfort.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.