NHOs rapport «Norge som energinasjon» er et direkte innspill til arbeidet med klimameldingen i Regjeringen. Industrien ber om at det gis kompensasjon for industriens ulempe av EUs kvotesystem, opprettes et klimatiltaksfond og at det ikke sees snevert på norske utslipp.
Rapporten er laget etter fem møter mellom 19 konsernsjefer i både olje- og gassindustri og kraftproduksjon på land, samt storforbrukere av kraften.
Konserndirektør i Norsk Hydro, Svein Richard Brandtzæg brukte norsk aluminiumsproduksjon som eksempel på at til og med økte utslipp fra norsk industri kan være et godt globalt klimatiltak. Han viser til at norsk og islandsk aluminiumsproduksjon er i en særklasse internasjonalt (Se graf). Gjennomsnittlig kinesisk aluminiumproduksjon krever for eksempel åtte ganger så mye klimagassutslipp som produksjon i Norge - og den er i sterk vekst.
- Det vil være meningsløs klimapolitikk om man for å redusere norske utslipp avvikler norsk lavutslippsindustri, med den konsekvens at de globale utslippene øker, sier Brandtzæg.
- Slapp av
Brandtzæg fikk, overraskende for NHO-direktør John G. Bernander, raskt svar fra Arbeiderpartiet som ellers holder klimameldingskortene tett til brystet.
- Vi skal ikke ha noe karbonlekkasje, vi skal ikke flytte utslipp. Sånn er det. Det trenger vi ikke diskutere. Så nå kan Hydro bare ta det med ro, sa Eirin Sund fra talerstolen om tiltakene som kommer i klimameldingen. Det ble fulgt opp av Høyres representant i energi- og miljøkomiteen Nikolai Astrup:
- Jeg kan slå klart og tydelig fast at det er helt uaktuelt for Høyre å innføre tiltak som fører til at verdens reneste industriproduksjon flytter ut. Så du kan slappe av også fra vår side, Svein Richard, sa Astrup fra talerstolen.
EU har varslet at det kommer en kompensasjon for EUs konkurranseutsatte industris ulemper som følge av CO2-kvotepåslag i kraftmarkedet Regelverket er ikke klart ennå, men skal komme i løpet av dette kvartalet. Norge må ta stilling til om man skal gjøre det samme, og det skjer på siden av arbeidet med klimameldingen. NHO ønsker en slik kompensasjon inntil en global prising av CO2 er på plass.
NHO ønsker seg i tillegg et klimatiltaksfond som kompenserer for de ekstra utslippskuttene Norge krever av industrien, for å oppnå nasjonale klimamål. NHO foreslår at den finansieres av CO2-avgiften offshore, som i dag går rett inn i oljefondet.
Les mer: Frp: Klimafond er å lure velgerne
- Ikke avklart
Arbeiderpartiets Eirin Sund har tidligere sagt at hun personlig er tilhenger av et klimafond, men hun understreket i dag at det ikke betyr noe for hva klimameldingen kommer til å inneholde. Og hun kan ikke forklare forsikringen om at Hydros aluminiumsproduksjon ikke skal lide av tiltakene som kommer i klimameldingen.
- Betyr det du sier at det er bestemt at Norge slutter seg til EUs kompensasjonsordning for kraftkostnader i konkurranseutsatt industri når den er klar?
- Nei. Diskusjonen som går på CO2-kompensasjon, er en diskusjon regjeringen og finansdepartementet har i nært samarbeid med næringen. Det er et arbeid som ikke er ferdig, men vi har sagt at vi har full forståelse for at de ønsker like konkurransevilkår, og vi har trykket på, fra vår side, for at dette må vi få til på best mulig måte, sier Sund.
Kommer i klimameldingen
Regjeringen sliter med å komme i mål med klimameldingen, som inntil nylig var annonsert i god tid før påske. Nå er det bred oppfatning om at meldingen kommer tett opptil 15. juni, siste dag i Stortingets vårsesjon. Før den datoen skal også en evaluering av dagens statsstøtteordninger gjennom Siva og Innovasjon Norge legges frem, og det ventes en diskusjon om alternativene. Og på mandag skal Energiutvalget ledet av tidligere statsråd Olav Akselsen levere sin innstilling. Deres mandat er å vurdere den norske kraft- og energibalansen i et langt perspektiv.
Det er uklart hvordan regjeringspartiene enes om at to tredeler av Norges forpliktelser til CO2-kutt skal tas innenlands, slik klimaforliket fastslo. I tillegg er det bred oppfatning om at klimatiltaksfond-spørsmålet er en hovedårsak til utsettelsen.
- Hvis man kompanserer all industri som har ulempe av kvotene, hva er dapoenget med kvotesystemet?
- CO2-kvote-kompensasjon handler om å hindre de største negative utslagene for noen næringer som er særlig konkurranseutsatt. I Norge gjelder det veldig mange av selskapene som er kvotepliktige, men dette er et europeisk kvotesystem der man har et enormt antall ulike næringer som har alle er ”rammet” at økningen i kraftprisene som følge av kvotesystemet, svarer Eirin Sunds politiske rådgiver Amund Vik.
- Dette handler litt om hva er politikk og hva som er symbolikk. Hva er det som gir reell reduksjon i utslipp? sier Sund.
- Muligheter
Svein Richard Brandtzæg mener det er viktig at Norge fullt utnytter de mulighetene EU og Norge gir for å opprettholde industri og hindre karbonlekkasje til en global avtale er på plass.
- Målet med et lavutslippssamfunn må være at energiressursene brukes mest mulig effektivt, og vi må tenke globalt og handle lokalt. Det tilsier at selv med økt industri og økte utslipp i Norge vil det føre til mindre utslipp globalt, sier han.
- Hvordan skal man overbevise regjeringen om at det riktige er å kompensere for en kvoteordning som i utgangspunktet er politisk ønsket?
- Vi deltar ikke i kretsmesterskapet, heller ikke i europamesterksapet, men i verdensmesterskapet. Karbonlekkasje vil ikke fremme det globale klimaet fordi det medfører at norsk aluminiumsindustri som er den mest miljø- og klimavennlige i hele verden kan bli flyttet ut til land som vil påføre klima langt større utslipp.
- I Europa i dag er det allerede karbonlekkasje, og det er derfor de europeiske politikerne er bekymret for situasjonen, og derfor de vil kompensere for kvoteprisene. Poenget er jo å bevare verdens mest klimavennlige aluminiumsproduksjon her i norge. Det er jo det som er hele poenget, sier han.
Les hele rapporten HER . (Ekstern lenke)
Norsk aluminiumindustri har de laveste utslippene av klimagasser per produsert tonn, viser en analyse gjort for EU-Kommisjonen. EU-landene har fem ganger så høyt utslipp per tonn aluminium, USA slipper ut seks ganger så mye klimagasser og gjennomsnittlig kinesisk aluminiumproduksjon krever åtte ganger så mye klimagassutslipp som Norge.
Gjennomsnittet i Norge var 2,2 tonn CO 2-ekvivalenter per tonn aluminium i 2008, mens kinesiske aluminiumverk slapp ut 16,5 tonn per tonn aluminium. (Kilde: Hydro)