Når grekerne søndag skal si ja eller nei til betingelsene for en ny låneavtale, handler folkeavstemningen i manges øyne om euroens skjebne i Hellas.
Men i bunn og grunn dreier det seg om landets uhåndterlige gjeld. Den beløper seg til 320 milliarder euro (2.800 milliarder kroner), nær to greske BNP.
Må låne mer
Uten nye reformer, har Det internasjonale pengefondet (IMF) regnet ut at Hellas må låne ytterligere 60 milliarder euro de neste tre årene bare for å stabilisere økonomien. Det tilsvarer over 500 milliarder norske kroner.
I tillegg må det gjennomføres betydelig sletting av gjelden, fastslo pengefondet i en rapport som ble publisert torsdag kveld.
Rapporten nedjusterte vekstanslaget for Hellas fra 2,5 prosent til 0 for inneværende år. Det er vel å merke uten å ta høyde for effekten av stengte banker.
Resesjon
Kuttene Hellas har gjennomført i bytte mot kriselån siden 2010 har ikke gått upåaktet hen. Økonomien har krympet med noe nær en firedel, arbeidsledigheten har steget til over 25 prosent mens pensjoner og trygder er nær halvert.
Da det venstreorienterte partiet Syriza vant valget i januar i år, var det med løfter om å få på plass en avtale med EU om sletting av gjeld.
Partiets ønske om å reversere kutt, kombinert med Hellas' stadig dystrere økonomiske utsikter, gjør det stadig mindre realistisk å håndtere landets gjeld.
Fare for kursras
Dersom grekerne stemmer nei søndag, innebærer det også et nei til nødhjelp til banksektoren. Dermed må bankene trolig fortsatt holdes stengt.
Det vil øke presset for å gjeninnføre en nasjonal valuta. Men uansett om det blir drakmer eller en annen midlertidig løsning, er det overhengende fare for at den nye valutaen raskt vil falle i kurs.
Det vil i sin tur gjøre det umulig for Hellas å betale ned på den allerede enorme eurogjelden. Långiverne kan dermed bli tvunget til å ta tapene ved å skrive av gjelden de uansett ikke vil få innfridd.
I den ferske IMF-rapporten blir eurolandene oppfordret til å tilby Hellas «betydelig sletting av gjeld» og å forlenge nedbetalingsplanen fra 20 til 40 år.
Evig botsgang
Hellas har foreslått løsninger der landet bare betaler renter – noe som er ansett som helt politisk umulig blant långiverne. Et annet forslag har vært å koble nedbetalingen mot vekst i økonomien.
Et mer ytterliggående forslag er at kreditorene aksepterer en nedskriving av gjelden som samsvarer med innbetalingene. Det vil i praksis innebære at kreditorene går med på å ta løpende tap i bytte mot å få noe av gjelden nedbetalt.
Den mest ekstreme varianten er at gjelden i sin helhet nulles ut.
Flere økonomer har gitt uttrykk for sin skepsis til ulike mellomløsninger.
Nobel-vinner Joseph Stiglitz har uttalt at med et ja søndag, står Hellas framfor ytterligere resesjon – selv etter en «gjeldssletting større enn noen kan forestille seg.»
Den innflytelsesrike franske økonomen Thomas Piketty mener at alt annet enn en ny start for Hellas vil være det samme som å dømme landet til «evig botsgang».
Les også:
Unge i Hellas flykter fra krisen
Hellas må låne enda mer
Eurosjefen advarer Hellas
EU-kreditor mener Hellas er konkurs
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.