Riksrettssaken mot president Donald Trump endte som ventet med frifinnelse i Senatet. Det sørget Det republikanske partiet for, som med unntak av Mitt Romney, sto last og brast med presidenten. Hvordan kan det ha blitt slik?

De vanligste forklaringene er at republikanerne anser Trump som nyttig for å gjennomføre deres politiske agenda, at den partipolitiske polariseringen har skapt sterkere indre samhold i partiene, og at mange frykter personangrep fra presidenten. Men fremfor alt hevdes det at lojalitet til Trump er nødvendig hvis man ønsker gjenvalg.

Her rører vi ved kjernen i saken, for hovedforklaringen til Trumps sterke posisjon i eget parti er nøye knyttet til den sentrale konfliktdimensjonen i det amerikanske samfunnet, og hvordan den er bestemmende for de partipolitiske skillelinjer. Vi snakker om det kommentatoren Ron Brownstein betegner som striden mellom «coalition of transformation» og «coalition of restoration».

I transformasjonskoalisjonen finner man de etniske minoritetene som er i ferd med å gjøre USA til et fullt ut multikulturelt samfunn. Videre har vi de velutdannede, og andre som tjener på teknologisk omstilling og økonomisk globalisering. Koalisjonen omfatter verdiliberale grupper, kvinner og ungdom, og folk som bor i byer og tettsteder. Med andre ord, grupperinger som ser positivt på den endringsprosess USA er inne i, og som utgjør drivkreftene bak ytterligere økonomisk, sosial og demografisk omforming. Og det demokratiske partiet er det naturlige tilholdssted for denne koalisjonen.

Restaureringskoalisjonen er motkreftene til viktige sider ved denne endringsprosessen. Det dreier seg om hvite middelklassegrupper som har representert den dominerende anglo-protestantiske kulturtradisjon, og som nærer betydelig motvilje mot den multikulturelle utvikling. Som man forstår ligger det et raseelement innebygd i dette. Koalisjonen innbefatter taperne i teknologi- og globaliseringsprosessen, som har sett sitt økonomiske og sosiale fundament bli avgjørende svekket, der avstanden til den økonomiske og politiske eliten har økt kraftig. Samtidig har de opplevd at politikerne har fokusert på å hjelpe minoritetene, mens deres egne voksende problemer er blitt ignorert. Koalisjonen omfatter verdikonservative og høyrekristne velgere, eldre personer, gjerne menn, og de bor på landsbygda og i mindre steder. Alle har de et innbitt ønske om å snu en utvikling der viktige sider ved deres gamle USA synes å gå tapt. Og de oppfatter striden med transformasjonskreftene som en eksistensiell konflikt. Størstedelen av denne koalisjonen har lenge sognet til det republikanske partiet, hvor de var blitt stadig mer frustrert over å bli oversett av partiets elite.

Svein Melby
Svein Melby (Foto: IFS)

I motsetning til de andre presidentkandidatene i 2016, forsto Donald Trump betydningen av denne sentrale konfliktdimensjonen i amerikansk politikk. Han var således tidlig av den oppfatning at veien til Det hvite hus for en republikaner gikk gjennom en kraftig mobilisering av restaureringskoalisjonen. For selv om transformasjonskreftene over tid ville utgjøre flertallet av velgerne, kunne man fortsatt i noen valg vinne ved å øke andelen av de hvite velgerne.

Men får å oppnå dette måtte man utnytte, og fyre opp motsetningene i samfunnet, og ikke som tidligere forme flertall med utgangspunkt i det moderate sentrum. Med sitt slagord «Making America Great Again» traff Trump selve nerven i hva denne koalisjonen ønsket.

Gjennom sin røffe stil og gjennom en retorikk som folk flest kjente igjen fra sine diskusjoner rundt middagsbordet, ble Trump oppfattet som autentisk og annerledes enn den eliten de hadde mistet tilliten til. At samme elite angrep Trump, underbygget dette ytterligere. Godt hjulpet av Fox News ble Trump raskt koalisjonens frontfigur i den eksistensielle kamp de mente å befinne seg i. Dermed var det skapt et sterkt lojalitetsbånd mellom grasrota i det republikanske partiet og Trump. Et bånd som bare er blitt ytterligere styrket mens Trump har vært president. Selv om man ikke alltid liker hans opptreden, oppfattes han uansett som presidenten som skal redde dem fra transformasjonskreftenes forvandling av USA. At han har fått fart på amerikansk økonomi har også bidratt til å styrke troen på Trump.

Vissheten om båndet mellom grunnplanet i partiet og Trump, og erkjennelsen av at man altfor lenge hadde ignorert den hvite middelklassens problemer, gjør at de republikanske politikerne slutter opp om Trump. Og de som måtte være uenig forstår at de ikke har noe annet valg enn enten å støtte presidenten eller å forlate partiet. Men gjennom bevisst å forsterke de bitre motsetningene har Trump bidratt til at partiene nå er på nippen til ikke lenger å akseptere hverandres legitime rolle i amerikansk politikk. Og det er i sannhet en alvorlig utfordring for det amerikanske demokratiet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.