Man kjenner på en klump eller en «vondt», men håper det skal gå over; man føler seg stadig mer sliten og går ned i vekt, men tenker det er stress; man legger på seg, men makter ikke ta tak i egen livsstil. Listen er lang. Mange ganger er vi i en situasjon der det hadde vært greit å rådføre seg med en som har kompetanse på helse, eller fått et spark i baken og veiledning til sunnere kosthold og trening, men så venter vi, litt til.

Det er tidkrevende å gå til legen. Dessuten vil man jo ikke virke hysterisk. Noen, kanskje litt ubevisst, orker ikke møte realitetene om egen helse. I stedet satser man på at kroppen ordner opp selv, eller man fortrenger. Dette kan føre til at man kommer for sent i gang med viktig medisinsk behandling eller forebyggende helsetiltak.

Men slik er det ikke for alle. De har nemlig en lege i familien eller i vennekretsen. Da kan de helt uformelt nevne bekymringen sin. Legebekjentskapet kan gi en klapp på skulderen, og si at ja, det går nok over. Men hun kan også gi beskjed om at dette må du gå til legen for å undersøke grundigere. Legen kan også intervenere dersom hun ser at det ikke står så bra til med familiemedlemmet sitt.

En ny studie viser at legebekjentskap kan være svært helsebringende. Studien har tittel «The Roots of Health Inequality and The Value of Intra-Family Expertise (NBER working paper number 5618) og er gjennomført av en ung svensk samfunnsøkonom, Petra Persson, sammen med kolleger.

Petra Persson er et navn det er verdt å merke seg. Hun er professor ved Stanford University og har bemerket seg med innovative anvendelser av registerdata som undersøker årsakssammenhenger som er viktige for utforming av helse- og velferdspolitikk.

Perssons smarte grep i denne studien er å utnytte et lotteri i inntakssystemet på legestudiet i Sverige. På 90-tallet var det betydelig inflasjon i karaktergiving i svensk videregående skole, noe som førte til at man i perioden 2002 til 2010 måtte ha toppkarakter i alle fag for å komme inn på medisinstudiet. I denne perioden ble studieplassene fordelt ved loddtrekning blant alle søkerne med toppkarakterer. Selvsagt kunne man søke om igjen neste år om man ikke fikk plass, men mange valgte da andre karriereveger.

Lotteriet i inntaket for legestudiet skapte tilfeldig variasjon i sannsynligheten for å ha en lege i familien. Persson benytter denne variasjonen til å vise at det er en årsakssammenheng mellom det å ha en lege i familien og helsen til familiemedlemmene. Studien viser betydelige positive effekter både på faktisk helse og på helsefremmende livsstil til foreldre, søsken, besteforeldre, søskenbarn, onkler og tanter.

Studien er viktig for oss i Norge fordi den bidrar til å forstå sosiale forskjeller i helse. Som Sverige har Norge store sosiale forskjeller i helse. Dersom du har universitetsutdannelse kan du forvente å leve fem til seks år lengre og ha betydelig bedre helse, sammenlignet med dem som kun har grunnskoleutdannelse. De sosiale helseforskjellene gjelder for nesten alle sykdommer, skader og plager, for alle aldersgrupper, og for både menn og kvinner (Folkehelserapporten 2018).

At sosial bakgrunn skal spille så stor rolle for helsen i Norge og Sverige, kan virke overraskende. Vi har jo et offentlig helsesystem med like rettigheter for alle. Folkehelserapporten viser riktig nok at de med høyere utdannelse går oftere til legen enn de med lavere utdannelse. De har også en sunnere livsstil – de har bedre kosthold, trener mer og røyker mindre. Men denne innsikten stiller flere spørsmål enn den svarer:

  • Hvorfor har mennesker med høyere utdannelse og inntekt en sunnere livsstil?
  • Og hvorfor oppsøker de legen oftere – de er jo tross alt friskere?

Et svar kan være lett tilgang til helsepersonell.

Studien gjør beregninger som kan tyde på at hele 20 prosent av de sosiale forskjellene i helse kan tilskrives legebekjentskap. Det er nemlig slik at de helsebringende legebekjentskapene ikke er rettferdig fordelt. De med høy utdannelse og inntekt har høyere sannsynlighet for å kjenne en lege.

Studien er også viktig fordi den gir ny innsikt i hvordan vi kan redusere de sosiale helseforskjellene. Den tyder på at vi bør teste ut lavterskeltilbud som gir hele befolkningen lett tilgang til et menneske med helsekompetanse. Et enkelt grep kan være å styrke tilgangen til helsesøster på skoler, universitet og arbeidsplasser.

De sosiale helseforskjellene viser at befolkningens totale helsepotensial ikke utnyttes fullt ut, skriver Folkehelseinstituttet. Dette innebærer mange tapte arbeidsdager og leveår med god helse og livskvalitet. Kanskje dette tapet kan reduseres med en enklere tilgang til helsepersonell.

Twitter: @marisrege(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.