Ferske tall fra Gjeldsregisteret viser at personer i Norge har til sammen cirka 150 milliarder i utestående forbruksgjeld. Ifølge Finanstilsynet fortsetter andelen misligholdte lån i bankenes porteføljer å øke.
Når forbrukslån misligholdes, blir det raskt solgt til et inkassoselskap, og dette skjer i et stadig større omfang. Det vil si, lånene selges ikke egentlig til et inkassoselskap. Det følger nemlig av finansavtaleloven at lån bare kan selges til finansinstitusjoner.
Inkassoselskaper er ikke finansinstitusjoner i lovens forstand.
I forarbeidene til loven er regelen begrunnet med at ny kreditor kan komme til å utøve «en mer aktiv inndriving enn den gamle, og kan være mindre villig til å finne frem til minnelige løsninger om nedbetalingsordning o.l.»
For å kunne kjøpe forfalte lån oppretter derfor inkassoselskapene et separat selskap som får konsesjon som finansinstitusjon. Når for eksempel Kredinor kjøper forbrukslån fra bankene, skjer det derfor ikke gjennom inkassoselskapet Kredinor SA, men gjennom Kredinor Finans, som er en finansinstitusjon i finansavtalelovens forstand.
Vår erfaring er at slike selskaper, som er opprettet for å kjøpe forfalte lån, er aggressive i sin inndrivingspraksis og lite interesserte i minnelige løsninger. Dette kan blant annet forklares med at de kjøper et krav for en lavere sum, men med høy risiko og mulighet for meget god inntjening.
I noen tilfeller kan forbrukeren ha rett til å få lånet ettergitt helt eller delvis … for eksempel fordi banken har brutt frarådingsplikten
Med andre ord står vi overfor nettopp den situasjonen som lovgiver søkte å unngå.
I noen tilfeller kan forbrukeren ha rett til å få lånet ettergitt helt eller delvis. Det kan for eksempel være fordi banken har brutt frarådingsplikten etter finansavtaleloven i forbindelse med låneopptaket.
Problemet er bare at overdragelsen av lånene gjør det vanskelig for forbrukeren å håndheve disse rettighetene i praksis.
Finansklagenemnda er et utenrettslig tvisteorgan som skal tilby gratis og enkel tvisteløsning i konflikter mellom finansinstitusjoner og deres kunder. De fleste banker og inkassoselskaper i Norge er tilknyttet nemnden. Derimot er selskapene som kjøper opp forfalte lån, for eksempel Kredinor Finans, ikke tilknyttet nemnden.
Saker mot selskapene som kjøper opp forfalte lån, blir derfor avvist.
Og hvis forbrukeren prøver å holde opprinnelig långiver ansvarlig, blir saken også avvist. Långiver er av kroken idet lånet selges. Vinn vinn altså. For ny og opprinnelig kreditor. Begge unngår effektivt rettslig prøving av forbrukerens innsigelser.
Så hva kan forbrukeren gjøre? Jo, han kan gå til forliksrådet eller domstolene. Men det er kostbart. Forbrukere med gjeldsproblemer har som regel ikke råd til advokat, og kostbare rettslige prosesser er ikke et aktuelt alternativ.
Finansklagenemnda er finansiert og drevet av finansnæringen selv. Dermed kunne finansnæringen selv også med enkle grep ha sørget for at disse hullene i forbrukernes rettssikkerhet ble tettet. Og andre hull for den sakens skyld. Nemnden avviser nemlig ikke bare saker på grunnlag av at lån er solgt. Den avviser også blant annet tvister som gjelder lån tatt opp etter digitalt identitetstyveri.
Et system der finansnæringen effektivt kan organisere seg ut av forbrukeres rettssikkerhetsgarantier i finansavtaleloven og tilgang til gratis og effektiv tvisteløsning er uholdbart.
Rettssikkerheten er for øvrig heller ikke godt ivaretatt for saker som slipper inn til behandling i nemnden. Finansklagenemnda har gjennom mange år blitt kritisert for ikke å oppfylle sin funksjon. Et av problemene er at finansnæringen selv i praksis kan bestemme hvem som skal sitte der og avgjøre saker.
I Dag Jørgen Hveems doktoravhandling om bankers rådgivningsansvar fra 2020 vises det til at i «svært mange saker har nemnden lagt seg på en relativt overfladisk vurdering, gjerne basert på at informasjon fra banken ukritisk er lagt til grunn». Uttalelsen gjelder salg av visse spareprodukter til forbruker.
I sum innebærer dette at forbrukere i møte med profesjonelle finansinstitusjoner har store problemer med å få rett selv om de skulle ha rett.
Kong Salomon kan le hele veien hjem til banken. Jørgen hattemaker blir sittende i forbrukslånsfella.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.