Fra kjøkkenets verden er det velkjent at stjernekokker perfeksjonerer matlagingen ved å lukte, smake, tilsette ingredienser, smake igjen og krydre. Helt til retten får sin unike smak – en frukt av «taus kunnskap». Viten det ikke er enkelt å nedfelle i dataprogrammer eller på papir.

Taus kunnskap er mange virksomheters viktigste ressurs. Men den ser ut til å ha dårlige kår i digitaliseringens tidsalder.

Tor Thorsrud Sporsem
Tor Thorsrud Sporsem

Taus kunnskap finnes hos ansatte på nesten alle arbeidsplasser: Hos selgerne som forstår hvordan de skal snakke med kundene sine for å overbevise dem. Hos frisørene som føler saksen er en forlengelse av armen.

Selv forsker jeg på metoder for utvikling av programvare. I disse prosjektene har jeg sett inn i bygg- og eiendomsbransjen. Nærmere bestemt studert hva som skjer når yrkesgrupper som vaktmestre, betongarbeidere og snekkere pålegges å bruke datasystemer. Opplevelsen deres er at mange datasystem er irrelevante for kjerneoppgavene, og at systemene tvert imot kan stå i veien for disse.

Opplevelsen deres er at mange datasystem er irrelevante for kjerneoppgavene, og at systemene tvert imot kan stå i veien

Forskning som er gjort verden rundt på dette området, gir grunn til å tro at utøvere av de fleste yrker i større eller mindre grad deler denne opplevelsen.

Årsaken er at it-løsninger ikke kan ta taus kunnskap opp i seg.

Samtidig trekker ledere stadig oftere frem at digitale løsninger er helt avgjørende for virksomheten. Vi må tilpasse oss, enten vi vil eller ikke.

Men når bedrifter flytter all sin oppmerksomhet til digitale systemer, risikerer de at ansatte ikke får fornyet den tause kunnskapen sin. I verste fall at den forvitrer – og at bedriften dermed ikke får nyte godt av den.

Taus kunnskap overføres gjennom prøving og feiling sammen med andre. Det er nettopp derfor den eldgamle opplæringsmodellen «læremester trener læresvenn» er så effektiv og godt kjent.

På papiret har næringslivet for lengst anerkjent at kunnskapen til medarbeiderne er bedriftenes viktigste ressurs. Men det kan se ut til at mange norske ledere for tiden har all oppmerksomhet rettet mot strategier, handlingsplaner og indikatorer som belønner digitalisering.

Bedrifter uten en plan for digitalisering advares om at de vil tape konkurransekraft. Lederne har nok mye rett i troen på slike hjelpemidler. Men de risikerer å gå i den fella mange ledere gikk i på 1990-tallet. Da hadde bedrifter klokkertro på at kunnskap kunne lagres i datavarehus og deles med hele organisasjoner.

Men så oppdaget de at mye kunnskap som sitter i de ansattes hoder og hender hverken lot seg fange eller lagre.

Ut fra både mine egne funn og annen forskning, anbefaler jeg derfor dagens ledere en kursjustering som gir plass til både digitalisering og taus kunnskap:

  • Anerkjenn at de ansattes tause kunnskap er viktig for bedriften.
  • Legg til rette for at de aktivt bruker den.
  • Men erkjenn at det ikke går å legge den tause kunnskapen over i bedriftens datasystemer.

Paradoksalt nok har det i dag blitt slik at næringslivets to viktigste strategier – «digitalisere virksomheten» og «satse på ansattes kunnskap» – vil jobbe mot hverandre hvis de ikke balanseres nøye.

Tre norske forskere beskrev dette paradokset allerede tidlig på 2000-tallet og viste oss hvorfor it-systemer ikke kan behandle taus kunnskap: I og med at det er umulig å beskrive den i tekst, bilde eller video, finnes det heller ingen måte for et datasystem å behandle den på.

Nettopp fordi slik kunnskap ikke lar seg digitalisere, skyves den ofte i bakgrunnen. Også fordi taus kunnskap er abstrakt, altså ikke noe vi kan «ta på», er det lett å overse den.

Desto viktigere er det at ledere klarer å ha to tanker i hodet samtidig. De må anerkjenne taus kunnskap parallelt med at de lager strategier for digitalisering. Hvis ikke risikerer de å tape sin aller viktigste ressurs, og dermed egen konkurransekraft.

Denne utfordringen har det aldri vært viktigere å studere og mestre enn akkurat nå, når pandemien akselererer digitaliseringen av Norge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.