Den fenomenale veksten i Statens pensjonsfond utland (SPU) – Oljefondet – skyldes en kombinasjon av gunstige omgivelser, dyktighet og flaks. Vi har hatt en gyllen periode.

Men vi observerer nå store endringer i internasjonal politikk og økonomi. Vi kan ikke spå fremtiden, men både finansiell og ikke-finansiell risiko vil trolig øke. Konsekvensene for fondet og samfunnet når ulike former for risiko materialiserer seg, blir større. Politiske myndigheter vil bli stilt overfor vanskelig valg.

Ulf Sverdrup
Ulf Sverdrup (Foto: Øyvind Elvsborg)

Vår evne til å fatte gode beslutninger i en omskiftelig verden vil avgjøre om fondets gode avkastning og suksess vil fortsette. Historisk har investorer blitt godt kompensert for å være bredt eksponert for risiko, forutsatt at man utviste klokskap gjennom ulike finansielle og politiske kriser.

Et grep vi peker på for å styrke fondets evne til å navigere i krevende situasjoner, er å bruke scenarioer. Det kan øke vår forestillingsevne og synliggjøre viktige mekanismer. Nye innsikter og en rikere forståelse av hva slags risiko fondet er utsatt for, kan danne grunnlag for refleksjon og videreutvikling av fondets evne til å fatte kloke beslutninger før og under kriser.

Vi har i utredningen NOU 2022:12 «Fondet i en brytningstid» skissert tre kvalitative scenarioer som vever sammen, forfølger og strekker ut en rekke av de politiske og økonomiske utviklingstrekkene.

I disse fremtidsbildene – som knytter seg til klimakrise, internasjonal maktkamp og omstilling – manifesterer det seg både finansiell og ikke-finansiell risiko som det er krevende for myndighetene å håndtere.

Her er noen stikkord:

  • Sorte penger: Fra stolthet til skam

Dette scenarioet har to faser: Først får klimakrisen anledning til å bygge seg opp, og deretter finner det sted en dramatisk politikkomlegging for å redusere trusselen mot menneskehetens sivilisasjon. Klimakrisen gir opphav til økonomiske nedgangstider og finanskrise, samtidig som fondet mister legitimitet både hjemme og ute, siden det er grunnlagt på oljepenger.

Kampanjer mot Norge og fondet skaper enormt engasjement. Det kommer krav om oppsplitting av Oljefondet i et globalt klimaskadefond og et grønt generasjonsfond.

Norge blir gjenstand for klimasøksmål, med krav om frys av fondets midler.

  • Fondet som kasteball: Investeringsuniverset skrumper inn

Det andre scenarioet starter med en tiltagende geopolitisk rivalisering, som skaper en mer todelt verden hvor dagens integrerte økonomiske systemer kobles fra hverandre. Økonomi og finansmarkedene brukes i økende grad som virkemidler for å nå geopolitiske mål.

Norge blir tvunget til å velge side og havner i skvis.

Norge og Oljefondet må navigere en komplisert verden med økt fare for sanksjoner og konfiskering av midler, og fondets portefølje blir mindre diversifisert som følge av geopolitiske eller etiske hensyn.

I en enda mer alvorlig versjon av dette scenarioet tiltar det geopolitiske spenningsnivået ytterligere, og Norge trekkes sammen med andre allierte inn i en storpolitisk militærkonflikt.

Finansmarkedene faller dramatisk, risikopremiene stiger og likviditeten tørker inn. At Oljefondet som et statseid fond skiller seg fra private pensjonsfond, kommer tydelig til syne.

  • Norskesyken: Fondet tappes

I det tredje scenarioet finner det sted en storstilt omstilling globalt av både økonomi og samfunn i tide til å begrense alvorlige klimaendringer. Teknologisk fremgang legger grunnlag for sterk produktivitetsvekst, samtidig som internasjonal utveksling av varer, tjenester og kapital lar det økonomiske vekstpotensialet utløses.

Norsk næringsliv forblir imidlertid knyttet til sin etablerte næringsstruktur og klarer ikke fullt ut å omstille seg.

Uten store petroleumsinntekter oppleves samfunnets hverdag som smertefull, fordi veksten i fondsverdien blir langt mindre enn før og overføringen fra fondet ikke kan øke så raskt som i de siste tiårene.

Det oppstår en gjensidig selvforsterkende prosess med økonomisk stagnasjon, folkelig frustrasjon og politisk polarisering. En populistisk feber begynner å prege den hjemlige politiske debatten, med tilsynelatende enkle løsninger på kompliserte saker. Tilliten til «eliter» og styringssystemet forvitrer, og fondet tappes.

Vi modellerer i tillegg en del kvantitative scenarioer, som viser hvordan fondet kan utvikle seg om verden gjennomgår en deglobalisering, om vi opplever en lengre stagflasjonsperiode, eller om vi opplever kriser som minner om de vi har opplevd opp gjennom historien.

Disse scenarioene har det til felles at de viser til dels store fall i fondets verdi, og at det kan ta tid før avkastningen stiger igjen.

Disse scenarioene er ikke ment som prediksjoner, og representerer ikke et balansert utfallsrom for fondet. De er konstruert for å reflektere rundt slitekraft og undersøke robustheten i fondets investeringsstrategi og styringssystem.

Vi tror at økt forestillingsevne kan styrke vår beredskap til å møte kriser. Vi vet ikke hvilke som vil komme, men kriser vil komme.

Disse scenarioene har det til felles at de viser til dels store fall i fondets verdi, og at det kan ta tid før avkastningen stiger igjen

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.