Midt i april landet en fremmed rase på jorden og begynte å intervjue barna våre.
«Du kan fortelle meg alt. Uff, gjorde jeg deg ubekvem? Du kan komme tilbake til meg en annen gang.»
Man skulle tro et samlet pressekorps ville skrevet om de utenomjordiskes ankomst på alle forsider, men de skrollet pent videre – alt nytt fra Silicon Valley er vel, ja, normalt. Snapchats MyAI også.
I et regulert digitalsamfunn ville sjefen for en slik fremmedlegion bli satt på vann, brød og Cobol-programmering. Snap's Evan Spiegel går under de fleste radarer og sitter fortsatt trygt.
Chat GPT sluppet løs på våre små må sette en støkk i norske politikere. Det strider mot all moral å la norske barn være prøvekaniner for amerikanske gigaselskaper. Vi må bare anta at barne- og familieminister Kjersti Toppe skrek seg hes på telefonen til Washington. Vil vi at barna skal ta snarveier på skolen uten å tenke selv? Bli hekta på en digital venn?
«Big Tech» har mer informasjon om oss enn noen stat noen gang har hatt, og ett eller annet sted på veien har det blitt ok. Vi burde tatt tilbake kontrollen for lengst.
Vi må starte med å definere hva vi vil ha. Vi kan ikke løpe etter toget og vifte med konduktørflagget. Vi trenger en god bransjestandard for sosiale medier for barn og unge. Den må ta for seg alle aspekter inkludert, reklame, belønningsmekanismer, moderering, algoritmisk forsterkning og «streaks» (på norsk: svar-nå-eller-dø).
Vi trenger voksenoppsyn for de yngste og statistiske innsikter. Det trengs kloke rammer rundt spenningsfelter som ytringsfrihet og personvern. Men det er vi som må sette rammene:
- Null reklame, god moderering, minimal «spillifisering» og trygt innhold? Det blir karakteren A.
- «Streaks», toppscore for plastisk kirurgi og nye menyvalg hver uke? Det blir en F.
Vi trenger ingen offentlig utredning, men en årlig revidert standard. Det überdigitale Norge har både politisk og teknologisk talent nok for en bedre digital virkelighet. Vi bør gjøre mer enn bare å implementere EUs AI Act.
Tyskland og Frankrike lager egne regler. En nordisk tenketank har levert sin rapport rundt tech og demokrati. Et tilsvarende initiativ for tech og barn bør igangsettes snarest.
Vi har ikke pisken – ennå. Det åpenbare argumentet mot å gjøre noe som helst er at vi ikke kan håndheve tiltakene. Men regler er på vei, både i EU og USA. I kongressen ser vi månedlig grilling av tech-sjefer, og mye av dette er faktisk god underholdning. Senatorene er blitt gode på å forberede seg. Fra en tafatt start har senatorene nå egne team som lager fake Instagram-kontoer for geriljaforskning. Det er ingen grunn til at amerikanerne skal få lov til å ha grillfest alene.
Høringer arrangert av Stortinget bør mane frem europeiske toppsjefer for Snap, Tiktok og Instagram.
Imens kan vi starte incentivordninger for å få opp en flora av gode sosiale medier. Gulrot på venterommet. Eksempler finnes. I Storbritannia investerte for få britiske selskaper i intellektuelle rettigheter. Som respons innførte myndighetene «UK patent box», som gir selskaper som satser på patentering et skattekutt på 10 prosent. I Norge har vi Skattefunn som gir opptil 19 prosent støtte til bedrifter i forskningsprosjekter.
Skattelette for humane apper med A og B-rangering?
Ja takk.
Kan vi utsette barnas inntog på de mest kyniske plattformene noen år, vil det i seg selv være en stor seier. Og selvfølgelig kan vi. Vipps og Spond er ikke perfekte, men de tar en god bit av markeder som ellers ville vært totalt amerikanskdominerte. Og vi har en sterk start-up-kultur i Norge.
I arbeidet med bransjenormen må alle samtaler med «Big Tech» registreres. Interessen og budsjettene er enorme. En virkelighet der manipulasjon og persontilpasning er persona non grata er dårlig nytt for technosaurene. EU's Digital Service Act vil koste dem. Skulle en enda strengere trend slå an, vil det bli dyrt.
Vi bør presse Google og Apple til å godta vår A til F rangering. Det kan gjøres med en liten endring i de norske appbutikkene.
Kan Apple bøye seg for kinesiske myndigheter i Hongkong, kan de også bøye seg for norske politikere.
«Norway wants to rate social media for children – Apple says no», er ikke en nyhet Apple-sjefen ønsker å lese. Plutselig kommer det flere land med, og flere reguleringer, om bransjen ikke lytter.
Barn har rett til å bruke medier. Medier som er egnet for dem, og som ikke styres av altfor kyniske krefter. Vi slipper ikke skrekkfilmer løs på syvåringer.
Barn har også rett til å vite hvordan mediene virker. At oppmerksomhet kan gjøres til en vare, og at prisen vi betaler er høy.
Når sønnen i huset ikke klarer å legge bort telefonen, bør vi kunne si: «Hei, det er ikke deg det er noe feil med. Ikke meg heller, jeg synes også det er vanskelig. Det er ikke oss, det er dem.»
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.