7. november 1940 begynte hengebroen over Tacoma-sundet å svinge helt av seg selv, før den spektakulært kollapset. Heldigvis døde kun en cocker spaniel.
I de etterfølgende tiårene ble hendelsen nøye studert av ingeniører og fysikere. Kollapsen skyldtes en vedvarende vind som ga opphav til «selv-eksiterende, ubegrenset aerodynamisk flagring». Denne muligheten var en «iboende egenskap» ved broen selv. Hengebroer har siden ikke blitt bygget på samme måte.
Moralen?
Når noe stort og komplekst bygges, trenger vi å ha en viss kontroll. Enten det dreier seg om en hengebro, en romferge, eller et viralt sosialt medium.
Vi kan ikke la være å ta kontroll bare fordi «mediet» har en kobling til informasjon- og ytringsfrihet. Ting kan gå skikkelig galt.
Vi har våknet etter skolevalget og et Tiktok-drevet skred – blant de yngste – fra høyresiden. Det er ikke vanskelig å se hva som vil skje frem mot neste valg: Venstresiden vil også måtte bruke Tiktok for å få oppmerksomhet. Debatten flyttes over på en plattform med noen iboende egenskaper som vi ikke helt har kontroll på.
TikToks algoritmer er rå til å levere det brukerne vil ha, noe NRKs test av innholdet levert til to brukerkontoer i Ukraina og Russland viste. I politiske valg fungerer Tiktok som en polariseringsmaskin. Norske politikere bør være bevisst dette når de retter sin politiske markedsføring mot ungdom.
Det ville være synd om vi får en polarisert ungdomsgenerasjon som ikke evner å snakke saklig sammen. Som tyr til ekstremene for å få oppmerksomhet. Synd om vi via sosiale medier (some) importerer amerikanske tilstander: Grupper som føler seg etterlatt, frarøvet identitet og muligheter, trekker mot stammetenkning fremfor å søke felles løsninger.
Teknologioptimister vil si vi har lykkes med å skape engasjement hos ungdommen. Jeg tror ikke det er hele bildet.
Hvorfor har vi hatt forbud mot politisk reklame på tv? Fordi vi vet det virker og skaper et stort fortrinn for de pengesterke. Hvorfor tillate det samme på some?
Kanskje vi skulle stå opp for det vi mener? Hva om vi tidsregulerer some, slik en ny nordisk tenketank har foreslått?
Burde vi la de unge bruke some kun innlogget på pc? Viraliteten ville gått ned, samtidig som ytringsfriheten ble bevart. Ingen gidder å gå med en laptop i bukselomma.
I boken «Gradual: The Case for Incremental Change in a Radical Age» argumenter forfatterne for en stegvis inngang til lovgivning. Mange lover slår helt uventet ut. Hva skjer når EU's Digital Services Act gjør slutt på målrettet reklame mot barn?
Vil de store plattformene da svare med å gjøre tjenestene enda mer hektende? Så de kan opprettholde antall klikk-til-kjøp konverteringer? Vi vet ikke. Gjør de det, får vi stramme inn på nytt.
Det er viktigere å komme i gang med reguleringer enn å vente til vi får dem helt perfekte. Skal vi ha alle fakta på bordet først, har sosiale medier forandret seg totalt før vi har fått reguleringene på plass.
Samtidig som vi regulerer some som politisk debattarena, bør vi også jobbe for gode alternativer: Hvordan få ungdom til å snakke lenge, dypt, og respektfullt med hverandre om temaer som angår dem? Teknologi kan godt være en inngang. Det er flere som jobber med Demokrati 3.0 og folketribunaler.
Hvorfor ikke la ungdommen finne ut av det selv? Er de på Tiktok, da er de vel på Tiktok, kan man si. Vi gamle skjønner uansett ikke noe av det. Men vi foreldre er nå her av en grunn. Arten vår bruker forferdelig lang tid på å utvikle en fungerende helhet. Derfor bor også menneskebarna ganske lenge med opphavet.
Evolusjonært sett er det fryktelig dumt hvis tenåringen blir bitt, krasjer eller drukner før livet egentlig har startet. Eller ramler ned i et politisk kaninhull.
Vi som foreldre (og politikere) må tilpasse oppdragelsen til virkeligheten vi lever i. Bosetterne som kom til Amerika ba neppe tenåringene gå og leke blant steinene for å temme en vennligsinnet skorpion eller slange. Til sist skapte de trygge byer og møteplasser, der slangene var ryddet bort.
Å skape trygge, digitale arenaer for barn og unge er å ta dem på alvor. Selvfølgelig skal de også høres i utformingen. Men det er forskjell på å dele ansvar og å outsource det.
Å overlate designet av debatten til ungdommen selv er også et valg: Et valg om å la de sosiale mediene designe inn og tjene på polarisering og meningsforskjeller. Det gir grunn til bekymring.
Norske partier bør være særlig forsiktige når plattformen har tette koblinger til Kina. Et valg bør ikke vinnes for enhver pris.
Ikke bare fysikere er opptatt av iboende egenskaper. Medieviteren Marshall McLuhan formulerte i 1964 begrepet: «the medium is the message». Han var ikke helt fornøyd, og la til:
«For the «content» of a medium is like the juicy piece of meat carried by the burglar to distract the watchdog of the mind.»
Best å trene bikkja godt, altså. Og holder et øye med slakteren i samme slengen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.