Noen er blitt bekymret etter at Marit Arnstad gjorde comeback i politikken. Og det kan de ha grunn til.
Arnstads viktigste oppgave som samferdselsminister blir å lage Nasjonal transportplan for perioden 2014 til 2023. Planen skal legges frem for Stortinget til våren. Det er der regjeringen foreslår hvor mye penger det bør brukes på samferdselsinvesteringer fremover – og ikke minst hvor pengene skal gå. Hvor mye til vei, og til hvilke veier? Hvor mye til kollektivtransport, sykkel og tog? Hvor mye til sentrale strøk? Hvor mange tunneler og broer og hvor mye rassikring «der ingen skulle tru at nokon kunne bu»?
Denne våren har gitt en forsmak på hva slags interne forhandlinger de rødgrønne partiene skal igjennom utover høsten og vinteren. Samferdsel var et av de vanskeligste punktene da regjeringen skulle lage sin klimamelding.
Et av de viktigste punktene i klimameldingen er et mål om at veksten i persontrafikken i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og ved at folk går. Det målet kom ikke på plass uten bråk.
I forhandlingene lanserte Sp et krav om at all økning i samferdselsinvesteringene i sentrale strøk skal gi tilsvarende økning i samferdselsinvesteringene i distriktene. Et slikt krav vil gjøre det samferdselsløftet som trengs i storbyområdene, nærmest umulig å gjennomføre.
Kravet Senterpartiet fremmet i de interne rødgrønne klimaforhandlingene, ble døpt «en klausul fra helvete»
Ny t-banetunnel i Oslo vil for eksempel koste minst 13 milliarder kroner. Fullt utbygd intercitytriangel på Østlandet er anslått å koste 130 milliarder kroner. Hvis hver ekstra milliard til satsing på kollektivløsninger i byområdene skal motsvares av en ekstra milliard til veier i distriktene, blir kollektivløftet dobbelt så tungt.
I SV og Arbeiderpartiet ble det reagert med vantro på kravet fra Sp. Det ble døpt «en klausul fra helvete». Sp fikk ikke klausulen inn i klimameldingen. Men partiet har ikke gitt opp. Formuleringen i meldingen gir Arnstad mer enn nok å spille på. Der står det: «I og omkring storbyområdene skal kollektivformål og sykkeltiltak gis økt prioritet ved fordeling av samferdselsbevilgningene.»
Det er en formulering Sp kan tolke inn i sin by-mot-land-tenkning. Sps Erling Sande, som leder miljøkomiteen på Stortinget, sa det ganske rett ut på Teknas årskonferanse nå i juni. Det skal satses på kollektivtransport i byene. Men pengene skal komme ved at det blir mindre penger til vei i sentrale strøk. Distriktene skal ha minst like stor andel av samferdselsmidlene som før.
Selv krever Sande at det brukes 2,1 milliarder kroner på å bygge Stad skipstunnel – og den skal være så stor at Hurtigruten kan seile igjennom.
Mens Sp mener penger til kollektivsatsing kan skaffes ved å omdisponere midler i sentrale strøk, mener Ap og SV at det blir umulig å få til satsingen som trengs, uten at de sentrale strøkene får en større andel av samferdselsinvesteringene. Det betyr ikke nødvendigvis mindre penger til distriktene. Men at mer av veksten i investeringene skjer der folk faktisk bor.
Blant Sps kjernevelgere i distriktene vil nok partiets krav vekke begeistring. For velgere kan det oppleves som absurd at et parti som kjemper for å bruke mest mulig penger der det er minst folk og trafikk, styrer Samferdselsdepartementet.
Med Arnstad som samferdselsminister har Sp satt inn et av partiets smarteste folk til å kjempe et av det kommende årets viktigste politiske kamper. For folk i storbyområdene er det ikke særlig lovende. Ikke for klimaet heller.
Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.
Følg @kjetilba på Twitter
Les også:
Arnstad: - Urealistiske forventninger
På innsiden 19. juni:
Oppussingen
Se video: Marit Arnstad gjør comeback som statsråd:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.