Mange husker 1970-årene best for merkelige moter, pinlige frisyrer og oljekrise. Det til tross, 70-tallet var de virkelige gode gamle dager.

En ny studie fra Australian National University i Canberra viser nemlig at velstanden i verden nådde toppen på slutten av 70-tallet, skriver New Scientist.

Politikere og andre økonomiske beslutningstakere som i alle år har hatt økning i bruttonasjonalproduktet (BNP) som et overordnet mål for økonomisk vekst og velstand, bør merke seg at selv om BNP tidvis har økt dramatisk helt fra 2. verdenskrig, så har det egentlig gått utforbakke med velstanden siden 1978.

Årsaken er at BNP som mål for velstand bare forteller halve sannheten. Det unnlater nemlig å ta med sosiale faktorer og miljøkostnader.

For eksempel øker både oljeutslipp og kriminalitet et lands BNP fordi det må benyttes penger til å rydde opp oljesølet og erstatte de tapene kriminaliteten forårsaker.

Nytt mål
Mange økonomer har derfor vært på leting etter et mer omfattende mål for økonomisk fremgang, som korrigerer for blant annet sosiale faktorer og miljøkostnader.

Et slikt mål er Genuine Progress Indicator (GPI) (ekstern lenke), som justerer for 26 ulike faktorer for å ta med i regnestykket verdien av for eksempel frivillig arbeid og ulønnet arbeid i hjemmet, og fratrekk for sosiale og miljømessige kostnader som kriminalitet, inntektsforskjeller og forurensning

Studien fra Australia har regnet ut og sett på utviklingen i GPI for 17 land, som samlet står for over halvparten av både verdens BNP og samlet folketall. Forskerne har deretter for første gang utarbeidet en global indeks for utviklingen av GPI.

Og resultatet viser at GPI per person toppet ut i 1978, og har falt sakte men sikkert siden da.

Selv om stadig flere ser på endring i BNP som en gammeldags og dårlig måte å måle velstandsutviklingen på, er det langt fra enighet om hva som skal erstatte BNP.

GPI er bare en av flere måter økonomer og andre benytter som alternativ til dagens nesten enerående BNP som mål på velstand og utvikling. Det forskes intensivt verden rundt på dette området, og et annet eksempel er United Nations Environment Programme (UNEP) og dets grønne økonomi. (ekstern lenke)

Les også: Veksten er problemet i verden


<b>Døde områder i verdenshavene vokser</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.