DnB Nor Markets har kraftig nedjustert sine renteprognoser. Økonomene i storbanken tror nå at bunnen på styringsrenten er på 0,75 prosent, og at den kan nås allerede i oktober i år.
Og lavt skal den ligge lenge.
- Hvor lenge rentene i Norge blir lave kommer helt an på rentebildet internasjonalt, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal.
DnB Nor Markets ser ikke for seg en oppgang av betydning i pengemarkedsrentene før om to til tre år.
Les også: Her får du beste lånerente akkurat nå
Ikke opp igjen på en stund
I 2010 tror DnB Nor Markets at 3 måneders pengemarkedsrente i Norge er 1,5 prosent, i 2011 er den på 1,7 prosent, mens den i 2012 skal ligge på 2,5 prosent ifølge DnB Nors prognoser.
- Nye uttalelser fra Bank of Scotland viser at banken ikke tror rentenivåene internasjonalt vil normalisere seg før om fem år?
- Det tar fort fem år før rentene igjen er oppe på 5,5 prosent, sier Aamdal.
Han peker på blant annet på at globale resesjoner ifølge IMF varer lenger enn gjennomsnittet av resesjoner, og at det dermed tar lang tid før BNP-utviklingen har normalisert seg.
Aamdal viser også til at rentene internasjonalt nærmer seg null prosent, og at de neppe blir satt opp før mot slutten av 2010, dersom man legger DnB Nors internasjonale makrobilde til grunn.
Les mer om DnB Nors prognoser her: - Virkeligheten overgikk frykten
- Det er ingen grunn til at Norges Bank skal sette opp renten noe tidligere enn det, med mindre utviklingen her hjemme blir mye annerledes enn internasjonalt, sier Aamdal.
Han understreker at usikkerheten i renteprognosene er særlig stor, og spesielt på oppsiden. Det betyr at DnB Nor Markets ser for seg at konjunkturene kan snu tidligere enn deres hovedscenario.
Presser ikke utlånsrenten
Selv om pengemarkedsrentene blir lave i mange år fremover, kan vi ikke forvente like lave boliglånsrenter.
- Når styringsrenten er kuttet til under 1 prosent reduseres effekt på bankenes utlånsrente betraktelig, sier Aamdal.
Årsaken til dette er at det før bankenes utlånsrente fastsettes plusses på både et risikopåslag (som gir pengemarkedsrenten) og et marginpåslag (som skaper rom for bankens lønnsomhet).
- Risikopåslaget er særlig høyt for tiden, og vi ser også at bankenes marginer i disse tider heller vil økes enn reduseres, sier Aamdal.
Han sier at allerede nå er innskuddsrenten begynt å nærme seg null, og da er det liten interesse hos bankene til å sette utlånsrenten lenger ned.
- Vi ser også at bankene ikke presser marginene og utlånsrenten for å vinne kunder, slik de gjorde for få år siden, sier han.
Hva slags utlånsrente får vi fremover? Diskuter saken!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.