Tirsdag fortalte utenriksminister Jonas Gahr Støre i Dagbladet at han har en detaljert plan for hvordan han skal bedre Norges omdømme. Allerede dagen etter kunne det virke som Støres plan hadde begynt å virke, da Wall Street Journal brukte 826 ord til å opplyse verden om nordmenns enestående evne til å sanke medaljer i olympiske vinterleker.

«Det er som det amerikanske laget skulle ende som nummer tre i Vancouver etter å ha begrenset tilgangen av talent til folk som bor i Detroit,» forklarte avisen.

Artikkelen bekrefter funnene i Utenriksdepartementets omdømmeanalyse. I den grad Norge har et omdømmeproblem er det ikke at omdømmet er dårlig, men at så få vet om oss. Vi har ikke noe Nokia, ikke noe Ikea. Det er et forholdsvis begrenset antall innbyggere på kloden som er levende interessert i fire ganger ti kilometer skistafett for herrer.

Wall Street Journal forsøker å finne ut hva det er som har gjort nordmenn til medaljesankere, og ser noe opplagt. Det er mye snø her i landet. Vi har ikke - som svenskene - konsentrert befolkningen i byer der det bor folk nok til å bygge is- og tennishaller. Nordmenn jager barna ut for å leke, selv på de mest frosne dagene. Dessuten er vi glade patrioter, med drøyt hundre års uavhengighet og mye «flag-waving nationalism» fastslår avisen etter å ha konsultert akademisk ekspertise.

I tillegg - og muligens viktigst - fastslår WSJ, finnes det vinteridrettsklubber i hver by og på hvert nes. Det finnes offentlige programmer og penger til å dyrke frem talent som blir oppfanget i ung alder.

Hvilket kanskje er den paradoksale kjernen. Sport er det ene feltet der nordmenn er entusiastiske og ureserverte elitister. Vi legger bort alle våre jante-instinkter og vår egalitære legning. Vi synes det er flott at Petter Northug er en råtass når det gjelder.

Etter den beskjedne medaljefangsten i Torino for fire år siden var det bortimot nasjonalt krav at man måtte få gjenopprettet normale forhold, hvilket er at nordmenn på akkurat dette feltet skal være mye bedre enn vi egentlig har forutsetninger for.

Hvilket er greit, men også litt trist.

Det er flott med gull i skiskyting. Men det kunne også vært greit hvis vi hadde vist omtrent tilnærmet like stor entusiasme for folk med talent og evner til å gjøre andre ting på verdensscenen som betyr litt mer. Oljen holder på å renne ut, gassen blir visst ikke det vi hadde trodd. Brorparten av nasjonalformuen sitter i hodene våre, men vi er ikke så veldig opptatt av å omsette dette i god butikk. Å dyrke frem skitalenter i tenårene for å konkurrere i verdenseliten er flott. Handler det om dans, enn si talent til noe så syndig som å få penger til å yngle blir vi skeptikere.

Gull er godt.

Å selge møbler i flate pakker er heller ikke så dumt.

Les også: Verden vet lite om Norge (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.