– Du har et stort ansvar for at beredskapen i samfunnet skal fungere best mulig, hva er mest krevende med den oppgaven?

– Samfunnsoppdraget vårt har økt dramatisk i aktualitet de tre årene jeg har vært direktør, og det er dessverre mye innenfor mitt ansvarsområde som trekker i en dyster og mørk retning. Det er krevende! Jeg er likevel ikke preget av frykt eller uro, det gir meg snarere pågangsmot til å jobbe videre å tenke at «dette må vi få til». Men det er ekstra utfordrende at det skjer hurtige endringer på mange enkeltområder samtidig, så det er nok helheten som er mest krevende.

– Hvilke konkrete trusler anser dere som mest overhengende akkurat nå?

– Jeg vil trekke frem både klimaendringene og det sikkerhetspolitiske. Vi har en annen sårbarhet, både villet og ikke villet, rundt cybersikkerhet. Og når det gjelder ekstremværet, så er det utfordrende å finne ut hvordan vi skal forebygge og forberede oss best mulig. Vi har hatt voldsomme og uforutsigbare skifter i klimaet bare det siste året. Det gikk fra høyeste beredskap på flom, til knusktørt vær med stor skogbrannfare, og i det siste har store mengder styrtregn forårsaket betydelige skader.

– Er folk flest gode nok til å forberede seg på kriser i og rundt eget hjem?

– Nei, vi er i en situasjon hvor vi må høyne egenberedskapen i den norske befolkningen, og i høst vil DSB sammen med Oslo kommune lansere en ny kampanje med konkrete råd rundt dette. Vi er et gjennomdigitalisert samfunn, og derfor er strømstans over lengre tid et reelt eksempel som raskt kan få alvorlige konsekvenser. Folk må bli mer årvåkne, og ha en plan for hva de skal gjøre ved ulike scenarioer.

– Du er utdannet lege og har vært assisterende direktør i Helsedirektoratet, hva slags ledertype har dette gjort deg til?

– Som lege må man være kontinuerlig selvreflekterende så man er sikker på at man fungerer bra i det man gjør. Det er en egenskap jeg har tatt med meg. Jeg har etter hvert fått lang erfaring som leder, og det har gitt meg en god trygghet. Så er jeg omsorgsfull og ambisiøs, og får samtidig mer og mer respekt for hvor viktig det er med godt lederskap i en velfungerende organisasjon.

– Dere er over 700 ansatte i DSB. Hvordan jobber du for å ta best mulig vare på dine ansatte?

– For det første er det viktig å være opptatt av mennesker, og forstå at gode resultater kommer som følge av lagspill. Jeg forsøker å lede gjennom mine ledere, og samtidig være en god leder for dem. For er det én ting som er sikkert, så er det at ledere gjør feil, og jeg vil at mine mellomledere skal være trygge på at det er greit å feile innimellom. Hvis ikke, tør de ikke å prøve, og da kommer man ikke videre.

– I hvilke ledersituasjoner har du størst forbedringspotensial?

– Ledere fremstår ofte som glansbilder, men sannheten er at jeg tabber meg ut stadig vekk. Da gjelder det å erkjenne det, rydde opp og lære. Et eksempel er fra i fjor, da vi gjennomgikk en omstillingsprosess i DSB. Vi begynte analytisk og bestemte oss for hva vi skulle gjøre, og etterpå var jeg ferdig snakket. Problemet var at resten av organisasjonen så vidt hadde rukket å forstå hva vi skulle gjennomføre, mens jeg allerede var på vei videre.

– Er du for utålmodig?

– Jeg kan i hvert fall bli for ivrig etter å nå målene vi har satt oss, men jeg har heldigvis gode folk rundt meg som gir beskjed når jeg bør stoppe opp og lytte. Jeg vet det er klokt, og derfor irriterer det meg når jeg går for raskt videre. Jeg har en venninne som sa: «Cecilie, du er strålende glad hver gang du kan gå videre, selv om det er rett mot stupet». Så jeg jobber med å bli bedre til å bremse litt, og huske på at det også kan være lurt å skifte mening innimellom.

– Du virker som en leder med mye energi, hvor henter du påfyllet fra?

– Jeg er ikke noe god til å balansere mellom jobb og fritid, men jeg har mine effektive mekanismer. Jeg har fire voksne barn, familie og venner som jeg liker å være sammen med, og så kobler jeg ut fra virkeligheten med å lese romaner. Så trener jeg en del og er glad i å være ute i Nordmarka. Ellers rister jeg gjerne løs med zumba. Det er skikkelig livgivende.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Forskere har dokumentert uventet effekt: Slik gikk det da Aibel gikk fra kontorer til åpne landskap
Arbeidslivskonsulent Jan Kristian Karlsen har undersøkt små og mellomstore bedrifter og effekten av åpne kontorlandskap.
02:50 Min
Publisert: