Hva slags leder er du?

– Jeg har mye energi, godt humør og er veldig glad i å være sammen med folk. Allerede som 11-åring ville jeg bli leder, jeg har alltid likt diskusjon og uenighet om sak. Men jeg kan nok være litt kjapp, så jeg har lært meg å bli flinkere på å skissere prosesser nøyere før jeg begynner å diskutere selve saken. Jeg er ganske rett på sak, det reagerer folk ulikt på. Jeg synes som regel det er uproblematisk å ta beslutninger som andre kan være dypt uenige i, men det kan være tungt dersom debatten resulterer i personlige angrep og mistenkeliggjøring av motiver.

Det har vært en del uro i Arbeiderpartiet de siste årene, hva mener du er det viktigste en leder kan gjøre for å samle og skape konstruktiv ro?

– Å få organisasjonen til å gå videre. I en familie må man gjerne løse opp i konfliktene og så legge tingene bak seg. I politikken, derimot, er det ofte mye uenighet, det må man leve med. Det viktige blir da å få enighet i at det som har skjedd, har skjedd ­­– og så må man børste tingene av seg og gå videre. Er man hevngjerrig og har elefanthukommelse, blir man nok forferdelig sliten.

I forbindelse med #Metoo-kampanjen har du uttalt at du har sett yngre kvinner forelske seg i eldre menn med makt – hvorpå du har bedt mannlige ledere om å ikke utnytte sin egen posisjon. Selv startet du tidlig karrieren som politiker, har du en #Metoo-hendelse å fortelle om?

– Ja. Som yngre politiker tenkte jeg at for eksempel hånden en mannlig kollega la under genseren på ryggen min, bare var hersketeknikk. Men det er det jo ikke. Jeg tenkte at en tøff måte å ta det på, var å stå imot og ignorere det. Nå ser jeg at jeg mye heller burde sagt fra.

Hva er de sleipeste hersketeknikkene du har sett andre ledere bruke?

– En utstrakt grad av påklistret høflighet, som er falsk og kun brukes for å skjule sin egen frekkhet. Slik personer har gjerne vokabularet i orden og pakker budskapene inn i en sky av høflighet. Jeg kan fortsatt bli irritert av hersketeknikker, likevel har jeg møtt det så mye at jeg begynner å le inni meg når noen bruker det på meg. Da skjønner jeg at argumentene mine har vært veldig gode.

Du er leder av Aps kvinnenettverk. Hva er det beste tipset ditt til unge kvinner som ønsker å komme seg opp og frem?

– Ikke skam deg over feil du har gjort, og venn deg til den stemmen i deg som sier at du er nervøs. Den vil alltid være der, du kan ikke trene den helt bort. Jeg kan bli nervøs i noen situasjoner fortsatt, og det trikset som har hjulpet meg, er å gå med lave sko og stå bredbent som om jeg var militær. Det er ikke alltid veldig lekkert, og da jeg var kulturminister kunne det ofte bli utfordrende å stå med skjørt på en scene. Det finnes noen rare bilder av meg fra den tiden. Akkurat det er blitt enklere når jeg snakker om sikkerhetspolitikk i en forsamling med forsvarsfolk.

Er det forskjell på mannlige og kvinnelige ledere?

– Ja ganske, men det er likevel større forskjell mellom individer enn mellom kjønn. Satt på spissen tror jeg at kvinner ser mangel på ros som kritikk, mens menn tenker at mangel på kritikk betyr at ting er bra nok. For å påta seg en oppgave trenger kvinner gjerne ekstra overbevisning om at de er valgt på grunn av kvalifikasjoner. Menn ofte sier ja med en gang. Som fersk leder får man ganske mye ros, og så går det gradvis over til mer motstand. Jeg har brukt mye tid på å fortelle kvinnelige ledere i Ap at mangel på ros ikke betyr at de gjør en dårlig jobb. Ellers møter jeg fortsatt menn som nesten utelukkende søker respons fra mannfolkene i rommet når de snakker, mens kvinnens forslag blir usynliggjort. Det er ikke nødvendigvis bevisst diskriminering, heller noe man har lagt seg til og burde få tilbakemelding på for å endre.

Du har mye ledererfaring, hva er det viktigste du har lært om det å få folk med deg?

– Du må først og fremst lede med entusiasme, det er den beste måten å få folk til å like det de gjør på. Også må man se folk og få dem til å bidra i diskusjonene. Folk er ulike og reagerer forskjellig på hva man sier og gjør, det går ikke an å kjøre en lederstil på alle. Noe av det morsomste med å være leder er at det ikke er et fasitsvar på når det er riktig å skjære igjennom og hvordan ulike mennesker reagerer på min ledelse. Man må forandre seg hele tiden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Slik lager du cv: Dette bør du ha med og dette bør du absolutt ikke ha med
To eksperter forklarer.
02:48
Publisert: