– Like etter at du begynte som direktør fikk du beskjed om at Forbrukerrådet skal gjennom en stor endring. Ble det en trang start?

– Jeg ble møtt med åpenhet og profesjonalitet av dedikerte kolleger, og så langt har det gått greit. Men det ble også en spesiell start. Jeg var ikke forberedt på at jeg tok over som sjef i en virksomhet som fikk en så stor endring besluttet ovenfra. Nå som det er vedtatt at klagebehandling samles hos Forbrukertilsynet i Grenland, betyr det usikkerhet for noen av våre ansatte, uten at vi har fått delta i prosessen. Men som leder handler det om å møte de utfordringer som kommer, og det skal jeg klare.

– Hva slags leder kan Forbrukerrådet vente seg?

– Jeg er ambisiøs, men ikke redd for å si hva jeg ikke kan. Jeg anser meg som middels-pluss intelligent, og det er blitt en greie med at ting må forklares «så enkelt at Blyverket forstår det». Forbrukerrådet kan vente seg en ganske uhøytidelig leder som snakker fra både levra og hjertet. Jeg er opptatt av at medarbeiderne skal ha lyst til å strekke seg litt lenger enn de tror de klarer.

– Hva blir de viktigste arbeidsområdene for Forbrukerrådet fremover?

– Vi fortsetter å være den viktigste instansen for forbrukere og politikere som trenger råd. Men samfunnet er i endring og forbrukere møter nye utfordringer. Et eksempel er dukken Cayla som hadde innebygde funksjoner som utfordret personvernet vårt, men som ble solgt som en uskyldig barneleke. Et annet eksempel er at forbrukere blir tilbudt rabatt på en vare forutsatt at man tar imot og benytter et nytt kredittkort. Det kan være uheldig.

– Hvilken rolle har dere her?

– Fremover får vi en viktigere rolle ved å se utfordringene før de faktisk treffer forbruker. På mange måter har forbrukermakten økt, som følge av digitalisering og sosiale medier, på den andre siden er det nødvendig å øke kunnskapen og bevisstheten rundt aktiviteter hvor vi etterlater oss digitale spor som kan gi uante konsekvenser.

– Du kommer fra en lederstilling i Virke, nå skal du ha forbrukerens stemme. Hvordan oppleves det?

– Det er på mange måter den norske måten å gjøre det på, og jeg har byttet side flere ganger. Skiftet fra offentlig til privat sektor opplevdes størst, fordi det er to sektorer som vet for lite om hverandre. Nå ser jeg det som en klar styrke at jeg har stort nettverk og kjenner næringslivet godt. Det blir nyttig i jobben i Forbrukerrådet.

– Hva mener du er spesielt viktig når ledere bytter jobb?

– Jeg er opptatt av å se folk der de er, og har selv brukt de første ukene på å bli kjent i hver krik og krok i Forbrukerrådet, jeg skal speed-date alle de 140 medarbeiderne. Jeg har rukket 80 personer til nå. Før møtet har alle forberedt seg på fire spørsmål, og det er utrolig lærerikt å se hvor forskjellige vi er selv om vi jobber på samme sted, og nyttig å komme så tett på folk såpass tidlig.

– Det høres litt ut som en lærer-elev-samtale, og du har selv vært lærer i ungdomsskolen. Hva slags leder har det gjort deg til?

– Jeg er nok en typisk lærer, og mener bestemt at lærerutdannelse er den beste utdannelsen en leder kan få. Det er faktisk ikke så stor forskjell på å være ungdomsskolelærer og å lede en kunnskapsbedrift. Egentlig er det lærere som burde drive med lederkursing. Det som funker på elever, funker som regel på ansatte. Man må finne talentene i folk og se hver enkelt. Det blir spesielt viktig nå som vi skal i gang med en omorganisering.

– Har du noen triks til hvordan balansere jobb og fritid?

– Ja, jeg pleier å si at jeg skal hente i barnehagen, selv om jeg ikke har barn. Da vet kollegene at jeg egentlig skal rekke en treningstime på Sats. Jeg har noen faste timer som betyr så mye at jeg nesten kan drepe for å få gått på dem. Så klatrer jeg. Det å se en fjellvegg uten å ane hvordan man skal komme opp, og finne neste steg uten falle, er litt som lederskap. Man har ikke alle svarene, og må ta et skritt av gangen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Student Synne Håland (23): – Jeg skulle ikke ha barn. Sa jeg ...
Nordmenn venter lenger med å få barn. Ekspert ser tegn til en ny type usikkerhet.
02:25
Publisert: