Historien bak den usedvanlige sterke fremgangen som endte med at Sondre Nordstad Moen løp inn til 2.05.48 i Fukuoka Marathon, startet i september 2016. Da sendte trønderen en epost til den italienske trenerlegenden Renato Canova (72). Nordstad Moen visste ikke da at denne eposten skulle komme til å endre livet til langdistanseløperen. Men Canova sa ja, han ville gjerne være treneren hans.
– Canova løftet meg på et nivå jeg aldri før har vært på, sier Nordstad Moen.
I oktober 2017, bare ett år etter at italienske Canova tok over styringen, løp nordmannen halvmaraton i Valencia på under én time og knuste norgesrekorden. Da han en drøy måned senere vant Fukuoka Marathon med en tid ingen europeer tidligere har greid, begynte folk å spørre seg:
Hvordan er dette mulig? På ett år hadde Nordstad Moen forbedret maratontiden sin med syv minutter. Det vil si en fart som var over ti sekunder raskere hver eneste kilometer i løpet av de 42.190 meterne, enn den forrige persen hans.
Kastet pulsbeltet
I etterkant av løpet sa løperen til VG at han var forberedt på at forbedringen hans kunne vekke oppsikt og negative kommentarer, men at han var klar på sin antiholdning til doping. På visitt i Norge, etter høydeopphold i Kenya, forteller Nordstad Moen om den italienske trenerens oppskrift, som han har fulgt.
Canova er ikke opptatt av pulstrening og oksygenopptak. Treningen handler om å få utøvere til å løpe lengst mulig i den farten som skal holdes under konkurranser.
– Prinsippet hans er enkelt. Skal en bli god på maraton, bør øktene være rundt maratonfart. Satses det på ti kilometer, ja, da bør farten på treningen være like under, på eller over denne konkurransefarten. Det høres veldig logisk ut, ikke sant, sier Nordstad Moen.
Trøndersk kenyaner
Et av de viktigste kravene Canova stilte før han tok over trenerjobben var at Nordstad Moen måtte leve som en kenyaner, har treneren selv fortalt på forumet Letsrun.com. For trønderen innebar det å bo og trene i høyden, og få enda større kjennskap til hvordan kroppen fungerer.
– I år har jeg hatt 300 reisedøgn, de fleste på høydeopphold i Kenya, Sestriere og St. Moritz. Det er nesten dobbelt så mange reisedøgn som jeg til vanlig pleide å ha. Det siste halvåret har jeg gjort alle hardøktene alene. Men det har ikke vært noe offer. Jeg liker det jeg gjør, og når jeg hører norsk radio og norske lydbøker, er jeg liksom ikke helt avsondret likevel, sier Nordstad Moen.
Løperens epost til Canova i fjor ble ikke sendt ut av det blå. Nordstad Moen sto uten trener. Treneren hans gjennom mange år, Frank Evertsen, var fratatt trenerlisensen etter å ha forfalsket papirer i hensikt å tilrive seg legeautorisasjon.
Canova regnes som en av de fremste langdistansetrenerne i verden. Italieneren har bistått legender som Eliud Kipchoge (2.03.05 på maraton), Mo Farah (dobbelt OL-mester) og Kenenisa Bekele (to VM- og tre OL-gull på 10.000 meter, samt 2.03.03 på maraton) i treningsarbeidet sitt.
Nordstad Moen møtte Canova da de bodde på samme hotell i Iten i Kenya i 2010.
– Han satte seg ned ved bordet vårt, og vi snakket om trening, restitusjon og alt det der, sier Nordstad Moen.
I november i fjor hadde Nordstad Moen en fire uker lang treningsperiode i Iten i Kenya, over 2000 meter over havet, med Canova ved sin side. Den italienske treneren har hus i den lille landsbyen som er kjent for å fostre verdens beste løpere, et hus treneren innkvarterer seg i seks-syv måneder i året. Moen anslår at Canova trener og bistår i treningsarbeidet til rundt 50 løpere, og at han selv er blant de åtte-ti som italieneren følger tettest.
Ingen rolige langturer
Gjengs holdning innen utholdenhetsidrett er at en for all del må unngå lapskaustrening. Det vil si at når det kjøres hardt, så skal det tas skikkelig i. På rolige dager skal det gå rolig, kjent som sone 1-trening. Men Canova er ikke redd for treningen som mosjonister og utøvere skyr som pesten. Han mener løpere heller bør oppsøke den og stadig løpe fortere i nettopp denne intensiteten, som er kjent som sone 2-trening.
– Det er ingen verdi for meg å løpe på 4.30 minutter på kilometeren på roligturene. I denne farten merker jeg at hastigheten er kunstig lav, at steget ikke sitter. Nå er det sjelden jeg løper saktere enn 3.50-3.40 på restitusjonsøktene. Dette gjør at kroppen gradvis lærer seg å forbrenne fett også på høyere hastigheter, som jo er målet for en som løper uansett distanse. Karbohydratene skal brennes når en trenger det som mest; til sist, forteller Nordstad Moen.
Canovas fire treningsfaser
Canova deler treningen grovt sett i fire ulike faser og strekker seg over seks måneder.
Etter en introduksjonsperiode på én måned kommer fasen Canova kaller «fundamental»-trening. Der er i denne perioden formen bygges.
Planen er å løpe stadig lengre på en gitt, høy hastighet. Det viktigste er å holde farten så lenge som mulig og så stoppe – ikke å løpe flest mulig kilometer i vesentlig lavere fart.
– Canova vil at farten skal være den samme som i konkurranser, og isteden korter han ned distansen til for eksempel 400 til 600 meter, forteller Nordstad Moen.
Når formen blir bedre, økes distansen på dragene gradvis – ikke farten.
– Det er motsatt av det de fleste forbinder med kondisjonstrening, der en først løper langt og rolig og så sparer kvalitetsøktene like før konkurransesesongen. For Canova er det inn med kvalitet tidlig, sier Nordstad Moen.
Tredje fasen, «special», varer i to måneder og er stadig mer spisset. Treningsvolumet reduseres noe, og det er ikke uvanlig å delta i konkurranser for å sjekke status.
Hardere trening enn løp
Viktigst er den fjerde og siste «specific»-perioden. For en maratonløper vil «specific» innebære økter som er lengre enn halvmaraton. Farten skal ikke være lavere enn 90 prosent av konkurransefart.
Hver tredje eller fjerde uke er det såkalt «blokktrening», eller helvetesdag om en vil. Da er det hardtrening både morgen og kveld, der hensikten er å få kroppen til å skjønne at det er alvor. Samtidig er denne perioden den med mest restitusjon for å tåle påkjenningen.
– Jeg følger ikke et fastspikret treningsprogram, det er programmet som følger meg og min formutvikling, sier Nordstad Moen.
Før maratonbragden i Japan gjennomførte nordmannen mange intervalløkter på til sammen 27–30 kilometer, alle så nær maratonfart som mulig.
– Treningen før konkurransen var mye hardere enn selve løpet, sier han.
Gullhåp i Berlin
I 2018 har Nordstad Moen tre mål: først VM i halvmaraton i Valencia, 24. mars. Der satser han på å forbedre rekorden sin.
– Jeg har tenkt tanken på å se 58-tallet. Det er mulig. Nei, nå snakker jeg mer enn jeg vil, sier nordmannen og avbryter seg selv.
Under Bislett Games 7. juni håper han i alle fall å slå den norske rekorden på 10.000-meter. Rekorden til Are Nakkim på 27.32,52 har stått siden 1990. Til sist skal han delta i EM i maraton i Berlin i august.
– Der er det gull som gjelder, sier Sondre Nordstad Moen.(Vilkår)
