SAS har lidd hardt økonomisk gjennom hele pandemien, også sammenlignet med andre flyselskaper i Europa. I sommer gikk selskapet i milliardunderskudd og egenkapitalen faller i raskt tempo.

SAS rapporterer regnskapene i avvikende regnskapsår, og skulle etter planen offentliggjort rapporten for første kvartal 1. mars. Regnskapene omfatter driften i månedene november, desember og januar, og nå opplyser selskapet i en børsmelding at dette blir fremskyndet til 22. februar. Pressesjef John Eckhoff ønsker ikke å kommentere årsaken:

– Har ikke noe å tillegge utover meldingen om at vi fremskynder rapporten og at vi er i «silent mode», skrive Eckhoff i en sms.

«Fullstendig uholdbar»

Aksjeanalytiker Jacob Pedersen i danske Sydbank har fulgt nordisk luftfart en liten evighet, og er svært overrasket over SAS’ børsmelding:

– Det er meget sjeldent kost dette fra SAS, at selskapet i det hele tatt endrer på finanskalenderen og særlig så tett på selve rapporteringsdagen.

Pedersen vil ikke legge penger på at SAS forbereder en ny emisjon, selv om det er meget sannsynlig:

– SAS har en fullstendig uholdbar kapitalstruktur – det finnes ikke reell egenkapital på balansen, sier han, og viser til at selskapet kun har «bokført egenkapital».

– Selskapet er ikke der at det er på vei til tvungen konkurs. Det er penger i kassen, men den bokførte egenkapitalen er jo kun komponert av hybridkapital. Riktignok har gjelden bare én til to prosent rente, men denne vil i løpet av noen år stige til ti prosent og på ett eller annet tidspunkt må dette problemet adresseres.

Analytiker Jacob Pedersen i Sydbank.
Analytiker Jacob Pedersen i Sydbank. (Foto: Sydbank)

– Om det er akkurat nå eller om et halvt år, det er vanskelig å si. SAS må jo få den danske og svenske regjeringen opp på bagasjebåndet også.

Den svenske og danske staten bidro med sine andeler i SAS' refinansiering høsten 2020, da det ble hentet inn 14,3 milliarder svenske kroner i ulike finansielle instrumenter.

Pedersen understreker at han i det siste ikke har regnet på hvor mye egenkapital SAS har behov for, og ikke justert modellene etter omikronutbruddet, men dommen er likevel ikke nådig:

– Vi snakker ikke om én og to milliarder kroner her – det vil ikke være nok. Om vi snakker om seks eller åtte milliarder kroner, det vet jeg ikke, men selskapet må nå få inn aksjekapital.

– SAS har for vane å lage noen kreative finansielle løsninger med hybridkapital eller preferanseaksjer, men disse er alle gjeldsinstrumenter som fordekker hva aksjonærene egentlig betaler. Det er tid for å få inn aksjekapital som ikke har direkte rentekostnader, legger Pedersen til.

Passasjerer økte med 170 prosent

Tidligere denne uken meldte SAS at 760.000 passasjer fløy med flyselskapet i januar. Det er en økning på 170 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, men sammenlignet med måned før, minsket antall passasjerer med 25 prosent og kapasiteten ble redusert med 10 prosent.

– Det kommer ikke som noen overraskelse at omikron hadde en innvirkning på kundenes etterspørsel i løpet av måneden, med ytterligere reiserestriksjoner. Den samlede driften ble også negativt påvirket av økt sykefravær, kommenterte Anko van der Werff, konsernsjef i SAS, i pressemeldingen.

I høst var han selv ute og advarte i DN om vinterens harde effekter på finansene, og han skal også bryne seg på fagforeningene. Dertil kommer en oljepris på over 90 dollar, som konsernsjefen ikke hadde tatt med i sine utsikter.

– Jeg tror det blir krevende

På tampen av forrige regnskapsår – ved utgangen av oktober 2021 – var egenkapitalen i SAS på 6,4 milliarder svenske kroner. Selskapet er gjennom pandemien finansiert med hybridkapital, en blanding av gjeld og egenkapital med årlig rentebetaling, på totalt 7,6 milliarder svenske kroner.

DN skrev i høst at all den «rene» egenkapitalen for lengst er visket ut, og i løpet av de neste årene vil rentenivået på hybridkapitalen tikke oppover, og bli på inntil ti prosent rente etter åtte år.

For aksjonærene er hybridkapital dermed lite verdt.

Nederlenderen Anko van der Werff (46) tok over jobben som SAS-sjef i august 2021. I september sa han til DN at det blir vanskelig å ha en positiv kontantstrøm gjennom vinteren, selv om antall passasjerer er omtrent som i dag.

Konsernsjef i SAS, Anko van der Werff på Gardermoen.
Konsernsjef i SAS, Anko van der Werff på Gardermoen. (Foto: Javad Parsa)

Det har 4,4 milliarder svenske kroner i kontanter i dag, og har fått en ny krisepakke fra Sverige og Danmark på tre milliarder svenske kroner, som foreløpig ligger urørt. Krisepenger fra Norge på 1,5 milliarder kroner er allerede brukt.

– Jeg tror det blir krevende. Vi har sett økt etterspørsel etter fritidsreiser, men nå er barna tilbake i skolen og vanlige folk er på jobb, så de kan ikke planlegge ferier de neste ukene og månedene. Så må vi vente og se om de forretningsreisende vender tilbake. Desember og januar er ofte tiden på året med lavest inntjening, og vi er på vei dit nå, sier van der Werff.

27 milliarder i rentebærende gjeld

Ved utgangen av juli hadde SAS hadde netto rentebærende gjeld på 27 milliarder svenske kroner. Til sammenligning hadde Norwegian 1,7 milliarder kroner ved utgangen av juni, etter at det fikk kuttet gjelden og leasingforpliktelser gjennom en konkursbeskyttelse sist vinter og vår.

SAS har omtrent identiske leasingforpliktelser i dag som ved inngangen til korona.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.