To milliarder i tap – det er tapet så langt på fiberutbyggingen i Norge, konkluderer en fersk rapport fra Norsk Telecom.

Men disse tallene er litt på siden av poenget, ifølge Torgeir Waterhouse i IKT-Norge.

- Det viktige er at dette trenger vi å få på plass, også til hjemmet, sier han.

Fiberbredbånd gir mulighet for svært raskt internett og så langt har 200.000 hjem fått fiberbredbånd. Ifølge rapporten er privathjem et tapsprosjekt, og bare utbygging til bedrifter og offentlige aktører er lønnsomt.

Les også: Pris per kunde: 30.000 kroner

Etter den siste oljen
Waterhouse mener nettet vil bli lønnsomt i det lange løp, og at det uansett er så viktig for norsk fremtid at man ikke har råd til å la være å bygge.

- Skal vi ha noe å leve av etter oljen, og være kunnskapsbaserte, trenger vi å ha denne typen infrastruktur på plass. Det er en sammenheng mellom bredbånd og sysselsetting og å være en oppegående kunnskapsnasjon, mener Waterhouse.

Ifølge Tore Aarønæs er det soleklart at dagens fiberutbygging ikke er lønnsom. Waterhouse er minst like overbevist om at den er nødvendig – uansett.

- Så kan man diskutere detaljer som at man kunne ventet et år eller to, eller akkurat hva slags kapasitet man trenger – men det er detaljdiskusjoner. Det handler om å ha en underliggende infrastruktur eller ikke å være klare for det innholdet som skal flyttes, sier han.

Tore Aarønæs advarer mot å tro at fiber er den endelige løsningen, og minner om at det har gått galt før, les mer: Brukte 1000 milliarder på luftspeiling

Bare til lek og moro?
Et sentralt spørsmål er hva økt kapasitet skal brukes til. I dag har i praksis hele Norge tilbud om bredbånd, og de typiske nyttetjenestene krever alle relativt liten båndbredde, mens tv, video, spill og annen underholdning er det som trekker opp kravene til nettene.

Waterhouse mener fiber til hjemmet er en veldig viktig plattform for innovasjon. Men akkurat hva vi skal bruke supernettene til er det få som har konkretisert, med unntak av økt bruk av videokonferanse. Waterhouse er enig i at kunne gjort en bedre jobb med å tenke ut mulighetene, selv om nettene ikke er på plass ennå.

- Jeg tror det blir viktig for omsorgstjenester – at jeg kan bli boende hjemme lenge ved hjelp av høyoppløselige samtaler med helsepersonell, sier han.

Videre handler det om samtidighet.

- Det handler om at den store filen jeg har kommer til deg med en gang, og at alle i huset kan være på nett samtidig. Man skal kunne forvente fart uansett, akkurat som man forventer vann i springen på kjøkkenet selv om ungene dusjer, sier Waterhouse.

Koster titalls milliarder
Waterhouse mener fiber-lønnsomhet må sees i et lengre perspektiv, og at heller ikke andre infrastrukturer har vært lønnsomme på et tidlig tidspunkt.

Full utbygging av fiber til alle vil imidlertid koste mange titalls milliarder kroner, ifølge en rapport bestilt av Fornyings og administrasjonsdepartementet.

- Skal alle ha fiber?

- Det går en grense der det blir så dyrt inntil videre at det blir mer hensiktsmessig med andre løsninger. Vi må gjøre noen kompromisser og leve med det nest beste, enten det er 4G-mobilnett eller noe annet, sier han.

For å få bygget ut til alle deler av landet mener han det offentlige må tre til.

Bare se på NSB...
Et viktig spørsmål er hva slags hastigheter man virkelig trenger i norske hjem.

- Historien er full av eksperter som sier at den og den kapasitet er nok. Det sies at en tidligere IBM-sjef mente det var behov for 5 datamaskiner i verden, og Microsoft-sjef Bill Gates sa en gang at 640 Kb minne burde være nok for alle, sier Waterhouse.

I dag selges det som kjent over en million pc-er årlig bare i Norge, og det er knapt mulig å få en pc med mindre enn 3000 ganger mer minne enn det Gates mente var nok.

- Det et er ikke noen fare for oss å sitte med litt pluss i båndbredde. Det er når infrastrukturen ikke strekker til at vi sliter, se bare på NSB nå for tiden, sier Waterhouse.

Tore Aarønæs advarer mot å tro at fiber er den endelige løsningen, og minner om at det har gått galt før, les mer: Brukte 1000 milliarder på luftspeiling (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.