Han vikler kobbertråder i tykke bunter inn i en elektromotor. Martin Danielsen er en av arbeiderne som fortsatt jobber for fullt i fabrikkhallen hos oljeservicebedriften Karsten Moholt på Askøy utenfor Bergen. Det er blitt færre av dem. I januar måtte 20 ansatte avskjediges, rundt ti prosent av arbeidsstokken.

Her ute merker man konsekvensene av at oljeselskapene kutter i sine investeringer, og produksjonsdirektør Arne Hammer tror de skal videre ned.

– Vi er nok bare i begynnelsen nå. Vi får nok et større fall fremover, sier Hammer.

Han kan ikke garantere at bedriften er ferdig med alle nedskjæringer. Går markedet mer ned, kan bedriften bli nødt til å gjøre nye kutt.

Historisk lavt

Situasjonen i oljeservicebedriften er i tråd med bildet Statistisk sentralbyrå tegner i sin ferskeste konjunkturanalyse.

«De kraftige impulsene fra petroleumsnæringen ventes å gi en kraftig nedgang i sysselsettingen i en del industrinæringer i 2015,» heter det i rapporten som ble publisert torsdag.

Så å si alle yrkesgrupper blir rammet, ifølge SSB-forsker Torbjørn Eika. Foto: Aleksander Nordahl
Så å si alle yrkesgrupper blir rammet, ifølge SSB-forsker Torbjørn Eika. Foto: Aleksander Nordahl (Foto: DN)

SSB-prognosene viser at oljeinvesteringene skal falle med nesten 15 prosent i år og ytterligere åtte prosent neste år. Konsekvensen er at sysselsettingsveksten i Norge nærmest stopper helt opp. Selv med lavere arbeidsinnvandring vil det skapes færre jobber enn det som skal til for å ta unna veksten i arbeidsstyrken. Konsekvensen er at arbeidsledigheten vil stige og komme opp i 120.000 personer neste år. Det er 6000 flere enn i dag, og innebærer en ledighetsrate på 4,3 prosent av arbeidsstyrken. En så høy ledighet har ikke Norge hatt på ti år.

Selv om mange av jobbene som blir borte, er oljerelaterte, er det langt flere enn oljearbeidere og ingeniører som kommer til å merke økende ledighet, ifølge SSB-forsker Torbjørn Eika.

– Mer eller mindre alle yrkesgrupper blir rammet på et eller annet vis, sier Eika.

Han viser til at nesten alle næringer, enten direkte eller indirekte, leverer til oljenæringen. Mange virksomheter som har levert til oljevirksomheten, vil etterhvert finne nye markeder, men det kan ta noe tid, påpeker han.

– Det må foregå en omstilling, fra leveranser til oljevirksomhet, til noe annet. I den forbindelse vil det være noen som går veien om ledighetskøen, sier han.

Økende arbeidsledighet bidrar til å holde lønnsveksten nede. SSBs anslag innebærer at veksten i kjøpekraft, det vil si lønnsvekst korrigert for prisvekst, vil bli på beskjedne 0,8 prosent i år, som er historisk lavt.

– Lønnsoppgjøret i år kan vanskelig karakteriseres på noen annen måte enn svært moderat, sier Eika.

HMS-sjef Aslak Svindland i Kasten Moholt illustrerer oljebyråkrati og rapporterings­velde på tavlen. Produksjonsdirektør Arne Hammeren (til venstre) er like oppgitt. Foto:
HMS-sjef Aslak Svindland i Kasten Moholt illustrerer oljebyråkrati og rapporterings­velde på tavlen. Produksjonsdirektør Arne Hammeren (til venstre) er like oppgitt. Foto: (Foto: Helge Skodvin)
Motstridende krefter

SSB ser for seg at norsk økonomi når konjunkturbunnen i år. Fra 2016 tar veksten seg opp, og i 2017 vil fastlandsøkonomien vise en vekst på over tre prosent. Mens oljeinvesteringene virker som en kraftig brems, peker Eika på fire faktorer som trekker i motsatt retning:

  • Svak krone. Eika påpeker at kronen, målt ved den importvektede indeksen, har svekket seg med 20 prosent siden starten av 2013. Dette betyr bedret konkurranseevne og en kraftig stimulans for tradisjonell eksport. Fremover legger SSB til grunn omtrent uendret kronekurs.
  • Økt internasjonal vekst, som vil bidra til økt etterspørsel etter norske eksportvarer.
  • Lavere renter, som stimulerer husholdningenes etterspørsel. SSB spår at sentralbanksjef Øystein Olsen kutter styringsrenten med 0,25 prosentpoeng nå i juni. Renten vil da være rekordlav, og renten på rammelån vil være helt nede på tre prosent ved inngangen til 2016.
  • Høy vekst i offentlige kjøp. Finansminister Siv Jensens bruk av oljepenger innebærer en betydelig stimulans for norsk økonomi.

Etterhvert vil disse faktorene bidra til økt vekst og at arbeids­ledigheten faller igjen. I 2018 vil ledighetsraten være på 3,8 prosent.

Da vil også lønnsveksten ta seg opp. Samtidig vil prisveksten gå ned, slik at reallønnsveksten blir på 1,9 prosent i 2018.

 

Les også: Oljejobbene forsvinner: - Vi er alle veldig bekymret

 

Les hele avisen her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.