- Vi ser at gjeld og boligpriser er på et nivå som har gitt økt risiko for finansiell ubalanse, sier statssekretær Jon Gunnar Pedersen (H) i et intervju med DN.
DN skrev tirsdag om finanstilsynsdirektør Morten Baltzersens uro for utviklingen i boligpriser og husholdningenes gjeld, etter at boligprisene har steget jevnt og trutt i over et år og husholdningsgjelden fortsetter å øke som andel av inntekten.
Nå gir også finansminister Siv Jensens (Frp) departement uttrykk for at utviklingen bekymrer.
I morges sendte Finansdepartementet brev til Finanstilsynet med oppfordring om å komme opp med tiltak som kan bidra til å dempe veksten i boligpriser og kredittveksten i den norske husholdningssektoren.
- Det er en økende risiko vi forsøker å forebygge. Vi snakker ikke om brå krisetiltak, sier Pedersen.
Ett av tiltakene Finanstilsynet for lengst har i verksatt, er regelen om at bankene skal kreve at boliglånskundene har minst 15 prosent egenkapital når de låner til bolig.
Før valget gikk Siv Jensen inn for å fjerne 15-prosentregelen, og dagens brev fra Jensen til Baltzersen kommer et drøyt år etter at finansminister Jensen bad Finanstilsynet om å tolke 15-prosentkravet mer fleksibelt.
Peker på lave renter
Jensens statssekretær tror imidlertid ikke det er noen sammenheng mellom Jensens krav for et år siden om mer fleksibel tolkning og det som nå skjer i boligmarkedet.
- Det er neppe praktiseringen av disse retningslinjene som er årsak til gjeldsoppbyggingen og de økte boligprisene. De fleste observatørene ser ut til å peke på det fallende rentenivået og utfordringer på tilbudssiden som mer avgjørende for at husholdningsgjeld og boligpriser har økt i det siste, sier Pedersen.
- Hva frykter dere kan skje?
- På kort sikt er det ingen frykt, men en bekymring, først og fremst for at for mange vil pådra seg gjeld som de ved et omslag vil ha vanskeligheter med å betjene. Vi ser ingen umiddelbar krise, men en utvikling som det er nødvendig å dempe.
- For et år siden bad finansministeren Finanstilsynet om å tolke 15-prosentkravet til boliglånskunder mindre strengt. Hvilken effekt har det hatt på bankenes utlånspraksis?
- Det bankene forteller er at de har kunnet tilpasse utlånene til sine individuelle vurderinger. I dette ligger ikke at vi ønsker å hindre kredittverdige husholdninger å få lån og vi vil ikke overstyre bankene i deres kredittvurderinger.
- Står oppfordringen fra i fjor fast?
- Det var en oppfordring om å påse at bankene i sin praksis foretar individuelle vurderinger som er riktige. Det står fast at det er bankenes ansvar å gjennomføre kredittvurderinger. Spørsmålet er om Finanstilsynet vil foreslå andre hensiktsmessige tiltak.
- Hva slags tiltak kan det være snakk om?
- Det vi ber Finanstilsynet vurdere, er tiltak som virker på den samlede utlånsporteføljen, ikke nødvendigvis tiltak som styrer vurderingen av hvert enkelt lån, sier Pedersen.
- Du sier bekymringen først og fremst er at mange vil pådra seg gjeld som de ved et omslag vil ha vanskeligheter med å betjene. Hvorfor er det da såkalt aggregerte tiltak dere etterlyser og ikke tiltak for å begrense opplåningen blant dem som er mest sårbare?
- Vi har ingen ambisjoner om å finstyre individuelle kredittvurderinger. Det er bankenes ansvar. Vi er opptatt av summen av finansielle ubalanser, som ikke minst skyldes fallende rentenivå og utfordringer på tilbudssiden, sier Pedersen.
Allerede om snaue to uker kan sentralbanksjefen dermed fyre ytterligere opp, når han ifølge de fleste spådommer kommer til å senke renten enda et hakk.
Pedersen understreker samtidig at det er mange i regjeringen som er opptatt av boligprisutviklingen og at det blant annet også handler om tillbudet av boliger.
- Vi jobber på flere områder med dette. Med kommunal- og moderniseringsdepartementet på tilbudssiden, med justisdepartementet og barne- og likestillingsdepartementet på forbrukersiden, og så har vi i Finansdepartementet særlig ansvar for kredittsiden.
I frykt for å bli tolket som at han legger føringer på Finanstilsynet, vil ikke Pedersen komme med eksempler på hva slags tiltak det kan være snakk om.
- Vi har bedt om åpne råd og jeg vil ikke lede Finanstilsynet i noen retning, sier Pedersen.
Isteden trekker han en parallell til den amerikanske delstaten Californias regulering av bilparken.
- Når Californias myndigheter pålegger bilbransjen regler for utslipp fra biler, sier de ikke at den individuelle bilen skal ha et utslipp under en viss grense, men at summen av bilene som selges må tilfredsstille et utslippstak, sier Pedersen.
- Vi vil vurdere alle tiltak Finanstilsynet måtte foreslå. Vi har ikke begrenset deres mulig til å komme med tiltak, sier Pedersen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.