Konsumprisene steg 6,3 prosent fra juni i fjor til juni i år, viste ferske tall fra SSB mandag. Prisveksten ble trukket opp av uvanlig høy vekst i matvareprisene, i tillegg til videre oppgang i drivstoffprisene.

– I juni var det først og fremst økte priser på drivstoff og matvarer som gjorde at vi fikk en ytterligere heving i tolvmånedersveksten. Matvareprisene økte uvanlig mye, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Samtidig var kjerneinflasjonen, altså prisveksten justert for energivarer og avgiftsendringer, på 3,6 prosent på årsbasis.

– Den underliggende prisveksten målt ved kpi-jae (kjerneinflasjon, red.anm.) er også høy nå. Den høyeste tolvmånedersveksten vi har målt siden vi startet disse beregningene i 1995 er 3,7 prosent, så vi ligger rett under, sier Kristiansen.

Analytiker Dane Cekov i Nordea Markets venter at kjerneinflasjonen vil stige til rundt fire prosent i juli.
Analytiker Dane Cekov i Nordea Markets venter at kjerneinflasjonen vil stige til rundt fire prosent i juli. (Foto: Nordea)

Analytiker Dane Cekov i Nordea Markets venter at kjerneinflasjonen vil stige til rundt fire prosent i juli. Det vil i så fall være ny rekord, siden SSB startet inflasjonsberegningene i 1995.

«Slike høye tall for kjerneinflasjon vil – isolert sett – argumentere for en noe hevet rentebane i september og kan dermed øke forventningene om en ny økning på 50 basispunkter i september», skriver Cekov i en rapport.

Han mener samtidig det er for tidlig å si hvor mye Norges Bank vil heve styringsrenten i september. Cekov venter at sentralbanken vil holde seg til planen om å heve styringsrenten med 0,25 prosentpoeng i august, uavhengig av om kjerneinflasjonen øker mer enn ventet også i juli.

Stramt arbeidsmarked

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets. (Foto: Fredrik Solstad)

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, deler prisstigningen i to historier. Den ene er historien om globale forhold, høye energipriser som forplanter seg videre i prisstigning nasjonalt, blant annet priser på matvarer.

– Inflasjonen er drevet opp av ting som er kliss likt som det vi ser i verden. Hadde vi ikke hatt strømstøtte, hadde den vært 8,2 prosent, som er det samme som vi ser i andre land, sier Andreassen.

Den andre historien dreier seg om forhold man kan påvirke nasjonalt. Andreassen peker spesielt på dagens stramme arbeidsmarked, og viser til en prisøkning på 9,2 prosent i restaurant- og hotellbransjen det siste året, en økning på nærmere 15 prosent fra 2019.

– Det er en akutt mangel på arbeidskraft, og ambisjoner som overstiger tilgangen på arbeidskraft. Vi vet av erfaring at lav sysselsetting fører til økt lønnsvekst. Ikke fordi modellen for lønnsdannelse sprekker, eller at LO kommer med store lønnskrav, men fordi arbeidsgiverne byr opp lønn til arbeidskraft som ikke er der. Det ser vi i prisene, sier sjeføkonomen, og legger til:

– Det finnes ikke arbeidskraft å oppdrive, og det skyldes ikke at folk ikke har meldt seg. Da kan vi få en inflasjon som setter seg, med runder med pris- og lønnsvekst.

Det stramme arbeidsmarkedet var også en viktig faktor for Norges Bank da den 23. juni hevet renten med overraskende 0,5 prosentpoeng. Andreassen venter at sentralbanken hever renten med 0,25 prosentpoeng i august.

Mat og energi

På årsbasis steg matvareprisene med 5,6 prosent i juni, mens de på månedsbasis steg med to prosent.

– En så stor økning i matvareprisene fra mai til juni er uvanlig. Vanligvis ser vi de største bevegelsene i matvareprisene i februar og juli, som er tidsvinduene der leverandørene kan justere prisene inn mot matvarekjedene, sier Kristiansen.

På energisiden var det hovedsakelig elektrisitet som bidro til oppgangen. På ett år har elektrisitetsprisene steget med 28,4 prosent, opplyser SSB.

– Uroen i energimarkedene og de høye strømprisene på kontinentet fortsetter å prege prisveksten. Det var prisene på elektrisitet inkludert nettleie som bidro mest til den høye tolvmånedersendringen i juni, sier Kristiansen.

SSB har i tillegg regnet på hvordan regjeringens strømstøtte påvirker inflasjonen. Beregningene viser at konsumprisindeksen på årsbasis ville vært på 8,2 prosent uten strømstøtten, alt annet like.

«Uten støtteordningen og den midlertidige reduksjonen i elavgiften ville prisoppgangen for elektrisitet inkludert nettleie ha vært rundt 76 prosent i samme periode», skriver SSB.

Bred prisvekst

I mai var inflasjonen på 5,7 prosent. Det var den høyeste maimålingen siden 1988, altså på over 30 år. Kjerneinflasjonen var på 3,4 prosent i mai.

Norges Bank har et langsiktig inflasjonsmål på to prosent over tid. Utviklingen i inflasjonen har stor betydning for sentralbankens rentesetting, og var blant grunnene til dobbel renteheving, samt at rentebanen ble hevet, ved forrige rentemøte i juni.

Den siste tiden har inflasjonen steget kraftig både her hjemme, og i andre deler av verden. Særlig har den i USA gjort et kraftig byks. Inflasjonen i USA, som omtales som verdens største økonomi, får store ringvirkninger og påvirker blant annet inflasjonen i Norge og eurosonen. På den siste målingen i mai var amerikansk inflasjon på 8,6 prosent, som var den høyeste målte inflasjonen siden 1981.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.