Regjeringen legger 6,5 milliarder på bordet i en krisepakke for å holde norsk økonomi og bedrifter flytende gjennom krisen.

– Vi ser at dere sliter, og vi kommer med målrettede tiltak for å hjelpe dere, er statsminister Erna Solbergs beskjed til norsk næringsliv under fredagens pressekonferanse.

Noen av de viktigste tiltakene er endring av permitteringsregler og spesifikke tiltak mot flybransjen, men sjeføkonomene er klare på at dette ikke er nok.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets mener tiltakene som kom er viktige, men er samtidig klar på at hun venter mer.

– Vi forventer at det vil komme mer generelle tiltak som kan løfte økonomien, som for eksempel større investeringer i bygg og anlegg, sier hun.

Reagerte på pressekonferansen

Sjeføkonomen trekker frem tiltakene mot luftfart som gode, og at hun mener også at lettelsene i skatteinnbetalinger vil bedre likviditeten til bedriftene slik at de lettere kan få lån av bankene for å komme seg gjennom krisen.

Samtidig reagerte hun på det finansminister Jan Tore Sanner sa under pressekonferansen.

– Sanner sa at det ville bli gjort hvis den økonomiske situasjonen forverrer seg, så skal de se på slike generelle tiltak for å opprettholde aktiviteten i økonomien. Det stusser jeg litt på, fordi vi vet jo at situasjonen i økonomien forverrer seg for hver dag som går. Vi vet at økonomien er inne i en alvorlig nedtur, selv om den forhåpentlig er midlertidig, sier Haugland.

Regjeringen legger fram strakstiltak i forbindelse med koronavirus situasjonen
Regjeringens pressekonferanse fredag.
45:50
Publisert:

Hun legger til at hun ikke tror Sanner mente at de skal se an situasjonen etter hvert som den forverrer seg.

– Jeg håper det bare var en glipp, sier hun.

«Små beløp»

Haugland sier hun også stusser over formuleringen som ble brukt på tirsdag, der regjeringen sa de det vil komme tiltak for å opprettholde aktiviteten i økonomien, om nødvendig.

– Det kommer til å bli nødvendig. Vi vet at økonomien nå forverrer seg, dag for dag, egentlig. Det er ikke spørsmål om det, og det er heller ikke spørsmål om finanspolitikken bør brukes til det.

Samtidig mener Haugland det er krevende å stimulere økonomien så fort som mulig her og nå, uten å løfte utgiftene på lang sikt.

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, mener dette kun er de første av flere tiltak som vil komme fra regjeringen.

– Det er ikke noe galt med tiltakene, men sammenlignet med tapene norske bedrifter lider, er dette små beløp, sier sjeføkonomen.

«Whatever it takes»

Han mener at slik det ser ut nå, vil vi få en betydelig reduksjon i aktiviteten i norsk næringsliv.

– Jeg kan ikke skjønne at vi ikke får et fall i brutto nasjonalprodukt i år, sier Andreassen.

I så fall blir 2020 det verste året for norsk økonomi siden finanskrisen, og en resesjon er et faktum.

– Dette er bare de første tiltakene fra myndighetene, og jeg oppfatter at de er klare til å innføre nye tiltak om nødvendig, fortsetter Andreassen, og legger til:

– Jeg tror de er klare til å gjøre hva som helst.

«Dette er en god start»

Sjeføkonom i SR-Bank Kyrre M. Knudsen poengterer at bedriftene trenger tiltak som gir umiddelbar effekt. Han er imidlertid beroliget etter at regjeringen i dag la frem krisetiltakene.

– Dette er en god start. Selv om mange av tiltakene ble varslet tidligere i uken, synes jeg de både er viktige og fornuftige, sier han.

Nå kan bedrifter tilbakeføre underskudd mot beskattet overskudd fra tidligere år, noe Knudsen trekker frem som et positivt tiltak.

– At bedrifter nå kan tilbakeføre underskudd vil være viktig for likviditetseffekten. I verste fall kunne man sett at bedrifter som både tjente og skattet mye i fjor, ender med konkurs, sier Knudsen, og legger til:

– Det er to ting som er viktig nå: For det første må tiltakene innføres og settes i gang så fort som mulig. For det andre er det viktig at man er fleksible og tilpasser tiltakene fortløpende.

Langt ifra nok

Professor i statsstøtterett ved Universitetet i Oslo, Erling Hjelmeng, mener flere av tiltakene regjeringen lanserte fredag vil kreve godkjennelse fra Esa, Eftas overvåkningsorgan i Brussel. Det er fordi tiltakene i utgangspunktene kan være i strid med reglene om statsstøtte, som Norge er forpliktet til gjennom EØS.

– Særlig skatte- og avgitstiltak og kompetansehevingstilskudd, sier han.

Hjelmeng tror at tiltakene vil bli godkjent ut fra statsstøttereglenes krav til tiltak i ekstraordinære situasjoner.

Skatteadvokat Bettina Banoun mener regjeringens krisepakke, selv innen skattelettelser, er langt ifra nok. Hun mener mange selskaper nå har lite penger tilgjengelig for å betale skatt.

– Siden nyttår har Oslo Børs falt med over 30 prosent. Milliardverdier har forsvunnet. En rekke selskaper vil ha negativt driftsresultat og ingen utbyttekapasitet, sier hun, og fortsetter:

– Når skattemeldingen nå til våren skal leveres for 2019, kan ikke regjeringen kreve inn formuesskatt for ikke-eksisterende papirverdier. Når formuen faktisk har forduftet, selskaper går med tap, utbyttekapasitet forsvinner og arbeidsplasser står i fare, kan ikke staten opprettholde en høy beskatning av en fiktiv formue.

Formuesskatten kan bli tøff

Også for aksjonærer, som både kan være selskaper og personer, kan formuesskatten bli tøff, mener hun:

– En aksjonær i Norwegian kan ikke beskattes for verdier som ikke finnes.

I dag beskattes aksjonærer for 75 prosent av verdien på sine aksjer, på grunn av en aksjerabatt på 25 prosent. Banoun mener aksjerabatten må settes kraftig opp, og viser til at den på 90-tallet var så høy som 70 prosent.

– Som en minimum må aksjerabatten for 2019 økes betraktelig for å ta høyde for den nye virkeligheten, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.