Det har blåst opp til strid mellom to av LOs største forbund om lønnsutviklingen i privat versus offentlig sektor – og det handler både om hvem som egentlig har fått best lønnsutvikling, og hvilken betydning dette skal få for vårens oppgjør.
Det mektige Fellesforbundets leder Jørn Eggum mener det er industrien som må bli lønnsvinner foran offentlig sektor i vår.
– Jeg er enig i at dette er kontroversielt, men LO og NHO må holde igjen offentlig sektor, slik at lønningene i industrien kan ta igjen de offentlige lønningene, sier Eggum.
Økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo, Steinar Holden, bestrider deler av faktagrunnlaget til Eggum:
– At lønnsveksten i industrien har vært så lav, skyldes i noen grad strukturelle endringer, sier Holden, som er en hovedperson i håndteringen av frontfagsmodellen de norske lønnsoppgjørene er basert på.
Holden ledet utvalget i 2013 som i stor grad har påvirket hvordan lønnsoppgjøret er utformet i dag.
Med det gir han sin støtte til Fagforbund-leder Mette Nord og Unios Ragnhild Lied som begge representerer ansatte i offentlig sektor.
Truer modellen
Fagforbundets leder Mette Nord avviser kontant å slå av på kravene i offentlig sektor fordi industrien har problemer med å fylle opp rammen for lønnsoppgjørene.
– Det høres jo ut som han vil vi skal ha lavere ramme enn frontfagene har. Det er ikke bærekraftig, for å si det forsiktig. Vi skal sørge for rekruttering til det utrolige viktige arbeidet i offentlig sektor, sier Mette Nord.
– Vi har ikke hatt noen lønnsfest i offentlig sektor, sier Nord kontant.
Nord sier offentlig sektor har vært ekstremt tro mot frontfagets linje, og at dette har tjent norsk økonomi vel.
– Denne utviklingen må fortsette. Dersom Eggum mener vi skal endre forutsetningene for oppgjøret, da er vi inne på en ny modell, sier Nord.
Striden mellom de to mektige LO-lederne, Nord i Fagforbundet og Eggum i Fellesforbundet startet i VG onsdag, da Eggum kastet sin brannfakkel: At offentlig ansatte måtte «besinne seg» i vårens lønnsoppgjør.
I DN torsdag gikk Unios leder, Ragnhild Lied, med sine 368.000 medlemmer, kraftig i rette med Eggum, og mente han gikk over grensen for hva man kan forvente av en arbeidstagerorganisasjon foran et oppgjør.
Både Nord og Lied har poengtert at selv om det i statistikken tilsynelatende har vært en sterkere lønnsutvikling i offentlig sektor enn privat de fire siste årene, er forklaringen en annen:
De viser til at det har gått flere ut av de høytlønnede gruppene i industrien, samtidig med ta det har kommet flere inn i høytlønns-gruppene i offentlig sektor. De som har vært i industrien hele tiden, har ikke hatt dårligere lønnsutvikling enn offentlig sektor, ifølge de to.
Får støtte fra professor
Dette er Steinar Holden enig i:
– At lønnsveksten i industrien har vært så lav, skyldes i noen grad strukturelle endringer. Etter oljekrisen var det flere høytlønnede funksjonærer som mistet jobben, og det var en viktig årsak til at lønnsveksten ble lav, sier professoren.
Høsten 2014 falt oljeprisen kraftig, noe som førte til at mange nordmenn mistet jobben i oljebransjen.
– Også i 2016 og 2017 har strukturelle endringer trukket ned lønnsveksten i industrien, sier Holden.
Han forklarer at det motsatte har skjedd i deler av offentlig sektor:
– Samtidig har strukturelle forhold bidratt til at vi har fått høyere lønnsvekst i offentlig sektor. Der har det kommet flere ansatte med høyere lønn, sier Steinar Holden.
Holden får støtte fra et notat fra Statistisk sentralbyrå som konkluderer med at lønnsveksten i 2016 ble 0,3 prosentpoeng svakere som følge av at flere mistet jobben i oljebransjen.
Mener LO og NHO må holde igjen
Jørn Eggum mener Holden tar feil. Han viser til at frontfagsmodellen sier at lønnsnivået skal bestemmes av den konkurranseutsatte industrien, og at oljefunksjonærer ikke er en del av denne industrien.
– De siste årene har industrien fått mindre lønnsvekst enn offentlig sektor. Da må LO og NHO ta ansvar, sier Eggum.
Han mener den beste løsningen er at de sentrale forbundene finner en måte å holde igjen lønnsveksten i offentlig sektor, slik at lønningene i industrien kan ta igjen lønningene i offentlig sektor.
– LO og NHO må finne ut hvordan de kan løse denne ubalansen. Om de gjør det over flere år, eller i en smell, det må hovedorganisasjonene ta stilling til, sier Eggum.
Årsaken til at lønnsveksten i industrien er blitt lavere enn LO og NHO har anslått, er at utviklingen i norsk industri har vært overraskende svak.
– Nå er vi på vei mot bedre tider for norsk industri. Kan vi ikke ta for gitt at lønnsveksten i industrien vil være høyere enn rammen satt lønnsoppgjøret?
– Nei, det er ingen automatikk som tilsier det. Tvert imot, vi har et ansvar for å gi en mest mulig korrekt vurdering av de økonomiske resultatene fra frontfagsoppgjøret. Er det gode tider skal vi vise frem resultatene fra et godt oppgjør – før de andre starter sine oppgjør, sier Eggum. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
