Bedriftene på Vestlandet melder om markert lavere aktivitet i første kvartal. Vestlandsindeksen viser at bedriftene har opplevd resultatnedgang de siste tre månedene, og at de ikke har rapportert om lavere resultater siden 2016.

Det er viktig å merke seg at denne undersøkelsen ble gjennomført før koronaviruset rammet global økonomi. Mandag morgen falt også oljeprisen nær 30 prosent til det laveste nivået siden 2016.

Ragnhild Janbu Fresvik, konsernleder bedriftsmarked i Sparebanken Vest, følger tett med på hvordan bedriftsinvesteringene på Vestlandet utvikler seg. Nå ser hun en nedgang.
Ragnhild Janbu Fresvik, konsernleder bedriftsmarked i Sparebanken Vest, følger tett med på hvordan bedriftsinvesteringene på Vestlandet utvikler seg. Nå ser hun en nedgang. (Foto: Paul S. Amundsen)

Det er Sparebanken Vest som står bak indeksen, som er basert på intervjuer av 700 bedrifter på Vestlandet, og Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest, sier at oljeprisfallet vil ramme bedriftene på Vestlandet.

– Vestlandet har en stor andel bedrifter som er knyttet til olje og gass, og de vil dermed merke et fall i oljepris, sier Fresvik.

Kan gi lavere oljeinvestering

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, understreker at det kraftige oljeprisfallet mandag morgen er en negativ nyhet for norsk økonomi som øker risikoen for rentekutt fra Norges Bank allerede i mars.

Dersom oljeprisfallet vedvarer, vil det kunne senke oljeinvesteringene fremover.

– Mange prosjekter er robuste på ganske lave oljepriser, men akkurat nå rammes inntektene til oljeselskapene, og det er rimelig å tro at oljeselskapene vil være tilbakeholdne med å investere nå, sier sjeføkonomen.

For oljeselskapene vil et så kraftig oljeprisfall slå ut umiddelbart, men Haugland forklarer at de i utgangspunktet hadde en sterk finansiell situasjon.

– Det er koronaviruset som først og fremst bidrar til et svakere vekstbilde for norsk økonomi, sier Haugland.

Annerledes enn i 2014

Ragnhild Janbu Fresvik forklarer videre at nedgangen de ser blant vestlandsbedriftene i første kvartal er annerledes enn den vi så under oljekrisen i 2014.

– Vi ser en bred nedgang, både fordelt på bransjer og geografisk. Annerledesfylket Sogn og Fjordane, som meldte om gode resultater under oljekrisen, opplever nå tilbakegang i likhet med de andre fylkene, sier Fresvik, og legger til at de fremdeles benytter seg av de gamle fylkesgrensene for å skille de regionale utviklingene.

Vi ser en bred nedgang, både fordelt på bransjer og geografisk
Ragnhild Janbu Fresvik

Markant nedgang

Undersøkelsen ble gjennomført i første halvdel av februar, det vil si før frykten for koronaviruset for alvor festet grepet om aksjemarkedet. Likevel melder bedriftene om markert lavere resultater i inneværende kvartal enn i fjerde kvartal i fjor.

Kun i tredje kvartal i 2014 har resultatindeksen falt like mye som den gjør nå.

Bedriftene melder om litt høyere forventning til tiden fremover enn i fjerde kvartal, men når man justerer for at forventningene alltid er noe høyere i første kvartal, er forventningsindeksen uendret.

– Svaret fra bedriftene er tydelig, vi kan ikke forvente like høy vekst fremover, og veksttoppen for denne gang synes å være nådd, sier Fresvik.

Bygg og anlegg faller mest

Nedgangen i regionen er bred, og alle fylker og bransjer melder om lavere resultater. Likevel er det en bransje som peker seg særlig negativt ut, forklarer Fresvik.

– Særlig bygg og anlegg skiller seg negativt ut, forteller hun, og viser til det er denne indeksen som faller mest.

Bygg- og anleggsbransjen har levert gode resultater i flere år takket være høy boligbygging og flere offentlige prosjekter.

Resultatindeksen for bygg og anlegg har kun vært lavere en gang før, og det var i andre kvartal i 2016.

Stort fall i investeringene

Samtidig er det ikke bare resultatene som faller.

– Som bank følger vi ekstra nøye med på investeringene, og nå ser vi også at bedriftene melder om lavere investeringer, sier Fresvik.

Særlig er det forventningsindeksen over investeringene som faller, og denne har ikke vært lavere siden 2016. Det er først og fremst bedrifter med en stor del av omsetningen knyttet til olje- og gassnæringen som melder om lavere forventninger til investeringer.

– Fallet i investeringer er stort, men må likevel ses i sammenheng med markant oppgang gjennom 2019, kommenterer Fresvik.

Flere utsetter

Etter en periode med sterk vekst innen oljeinvestering har det vært ventet en nedgang, og det er denne som etter all sannsynlighet nå blir tydelig på Vestlandet. I tillegg har industrien i Europa utviklet seg svakt, og når olje- og gassnæringen ikke lenger holder farten i norsk økonomi opp i like stor grad, blir vi mer sårbare for internasjonale svingninger, mener Fresvik.

I tillegg kan mindre forutsigbare rammevilkår og rask teknologisk utvikling ha spilt inn.

– Det er en del som utsetter investeringer som følge av mindre forutsigbare rammevilkår eller fordi teknologien utvikler seg så raskt. I lys av den grønne omstillingen alle bransjene står i og skal gjøre fremover er det viktige for bedriftene med så mye svar og stabilitet som mulig, opplyser Fresvik.

Totalt syv prosent av bedriftene i undersøkelsen sier de utsetter planlagte investeringer for å tilpasse seg endringer for følge av klimapolitikken og de klimamålene Norge har satt seg. Blant dem som utsetter investeringer oppgir 48 prosent at det skyldes høy usikkerhet i rammevilkår, mens 24 prosent svarer at det utsetter investeringer fordi dagens teknologi raskt vil bli utdatert. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.