– Det som er spesielt med denne matpriskrisen vi er inne i, er at den kommer sammen med så mange andre kriser, sier NMBU-professor Ruth Haug til DN.

Koronapandemiens store hjelpepakker har i kombinasjon med rekordlave renter, bidratt til at økonomien raskt kom opp i fart igjen etter nedturen våren 2020. Høy temperatur i global økonomi, kombinert med høye energipriser, stopp i ukrainsk korneksport, tørke og konflikter i andre områder i verden, har bidratt til å skape det Ruth Haug kaller «den perfekte storm».

– Det er ikke bare høye matpriser verden står overfor, men også høye drivstoff- og strømpriser, og en utfordrende verdensøkonomi, sier Haug.

Torsdag forrige uke hevet Norges Bank renten med 0,5 prosentpoeng – det dobbelte av det konsensus i markedet hadde ventet. I sin pengepolitiske vurdering trekker sentralbanken frem den betydelige oppgangen i konsumprisvekst internasjonalt, som en forklaring på den doble rentehevingen.

Fredag økes prisene i norske dagligvarebutikker etter de halvårlige forhandlingene mellom kjedene og leverandørene, og som følge av krigen i Ukraina, venter analytikere en prisstigning på opp til ti prosent.

– Kan føre til politisk uro

Dette er ikke første gang en matvarepriskrise berører fattige land i andre verdensdeler, men denne gang er også Europa berørt, understreker NMBU-professoren.

Den europeiske sentralbanken advarte også nylig om at krigen i Ukraina øker matprisene, da den fører til høye kostnader for langt flere europeiske bønder og matprodusenter enn de som blir direkte påvirket av krigen.

Ifølge Haug kan dette føre til økt uro i europeiske land som Frankrike og Storbritannia, der man allerede har sett tegn til uro i form av misnøye overfor politikerne.

– Når levestandarden går ned, så er erfaringen at det ofte kan føre til politisk uro, sier NMBU-professoren.

Ruth Haug, professor ved NMBU.
Ruth Haug, professor ved NMBU. (Foto: Tonje Halvorsen Walde)

Hvordan den økte usikkerheten faktisk slår ut, vil avhenge av hvilke tiltak regjeringer setter inn, mener Haug.

I perioden januar til mai i år har matprisene i eurosonen økt 7,5 prosent. Skyhøye priser på kunstgjødsel vil igjen kunne føre til at prisene forsetter å stige inn i 2023, skriver Den europeiske sentralbanken i en rapport.

– Må belage seg på økte priser

I motsetning til en del andre land, har Norge i stor grad skjermet landbruket. En økning i matvareprisene internasjonalt vil derfor ikke påvirke norske husholdninger i samme grad som europeiske, mener makroøkonom Fernanda Winger Eggen.

– Prisene på mange av matvarene er bestemt politisk, gjennom målpriser, slik at økte kostnader ikke overføres til kunden på samme måte som i andre markeder, sier Eggen til DN.

Helt skjermet, er vi derimot ikke. Med krigen i Ukraina har råvarekostnadene, priser på emballasje og transportkostnader økt i den globale verdikjeden. Oppå det hele kommer økte priser på innsatsfaktorer som kunstgjødsel og energi, som bidrar til økte kostnader for landbruket både internasjonalt og her hjemme.

Forrige uke la egg- og kjøttprodusenten Nortura frem resultatet for første tertial. Her gikk det frem at samvirket har fått merke økte strømpriser, krigen i Ukraina og økte transportutgifter, og konsernsjef Anne Marit Panengstuen varslet økte priser for kundene.

– Uansett må norske husholdninger belage seg på økte matvarepriser, fordi vi også står overfor de samme underliggende kostnadsutfordringene som andre land, sier Eggen.

Småbarnsfamilier utsatt

Professor ved NHH, Frode Steen, mener også norske husholdninger må belage seg på en prisøkning. Hvor høy prisøkningen blir, er NHH-professoren usikker på.

– Regjeringen har tross alt gitt ti milliarder til jordbruksoppgjøret, slik at bøndene kompenseres for dyrere gass, gjødsel og drivstoff. En skulle tro det er med å hindre en kraftig prisøkning, sier Steen til DN.

– Hvordan vil økte matvarepriser påvirke norske husholdninger?

– Det påvirker oss på den enkle og vonde måten at vi får mindre penger å rutte med, svarer Steen som mener småbarnsfamilier er spesielt utsatt.

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp), leder Bjørn Gimming, til høyre, i Norges Bondelag og leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, til venstre, holder pressekonferanse 16. mai etter at det er blitt en avklaring i årets jordbruksoppgjør.
Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp), leder Bjørn Gimming, til høyre, i Norges Bondelag og leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, til venstre, holder pressekonferanse 16. mai etter at det er blitt en avklaring i årets jordbruksoppgjør. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB)

Dramatisk endring

– Dette er den største endringen jeg har opplevd i mine 31 år i næringsmiddelindustrien, sier Håkon Mageli, konserndirektør i dagligvareleverandøren Orkla, om prisøkningen på råvarer, emballasje og energi.

Han bekrefter at krigen i Ukraina påvirker matprisene i Norge, men kan ikke si hvor høyt prisløftet blir.

Stein Rømmerud, konserndirektør i dagligvaregiganten Norgesgruppen med kjedene Kiwi, Meny, Joker og Spar, bekrefter at det har vært større prisøkninger fra alle de store leverandørene i år enn det man har sett tidligere, men heller ikke han kan anslå hvor mye prisene i butikk nå vil øke.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.