En fersk bedriftsundersøkelse fra Nav viser at temperaturen i et brennhett arbeidsmarked nå har gått ned.
Ikke siden 2016 har andelen som ser for seg å oppbemanne vært lavere.
Bak dette skjuler det seg imidlertid fremdeles en både bred og stor mangel på arbeidskraft. Ikke fullt like stor som i fjor, men fremdeles på høyt nivå historisk sett.
Godt over 10.500 private bedrifter og offentlige virksomheter er spurt om bemanningssituasjon, og av tallene kan man lese at informasjons- og kommunikasjonsbedrifter i størst grad ser for seg å oppbemanne det kommende året, etterfulgt av flere sektorer innen industrien.
Disse rapporterer også om en betydelig mismatch mellom tilbud og etterspørsel av kompetent arbeidskraft.
– Gir en ekstra utfordring
Logistikkselskapet Paxster, som blant annet står bak de små elektriske budbilene Posten og Helt Hjem benytter i sentrale strøk, står med en fot i begge leire med behov for både it- og industrikompetanse.
– Sammenlignet med våre internasjonale konkurrenter er det generelt for lite ingeniørkompetanse i Norge, sier administrerende direktør Ola Stormorken.
Paxster har all produksjon i Norge og er en global leverandør av bærekraftige løsninger inn mot sistemilsfrakt som vil være en vesentlig del av logistikken i fremtidens byer, der krav om nullutslippssoner vil være sentralt.
– I Europa er det helt andre og større kompetansemiljøer som gir fordelaktige rammebetingelser, noe som gir en ekstra utfordring, sier han.
– Blitt noe kjøligere
Da Nav på samme tid i fjor slapp 2022-utgaven av undersøkelsen, beskrev direktør Hans Christian Holte et arbeidsmarked som «skrek» etter arbeidskraft.
– Hvor er vi nå?
– Ropet er der fremdeles, men det er kanskje ikke like høyt og skingrende som før. Arbeidsmarkedet er blitt noe kjøligere, men det er fremdeles et betydelig behov for arbeidskraft, sier Holte til DN.
Størst er behovet innen helse- og sosialtjenester. Her rapporterer oppunder 45 prosent av virksomhetene at de har mislykkes i å rekruttere arbeidskraft med riktig formell kompetanse. Nav beregner at det her mangler 14.600 arbeidstagere.
Deretter følger bygg- og anleggsbransjen, selv om mangelen på 6750 personer er nesten en halvering fra i fjor.
Holte benytter anledningen til å bemerke at det innenfor de samme sektorene som har behov for tusener av ansatte, i dag står flere tusen mennesker «litt lenger unna arbeidsmarkedet».
– Ofte kreves det bare noe tilrettelegging eller tilpasning, for eksempel språkopplæring, for at disse kan bli lojale, gode arbeidstagere.
– Økt pessimisme
Totalt estimerer Nav at det mangler 52.850 personer i norsk arbeidsmarked, en nedgang fra 70.000 personer i 2022.
– Det er i grunn dette store, udekkede behovet som er mest slående, men det er økt pessimisme i den forstand at bare netto 13 prosent venter sysselsettingsvekst.
Det siste anser han som en refleksjon av «den virkeligheten mange virksomheter står i», etter et år med historisk høy prisvekst, kraftig renteoppgang og usikkerhet rundt kjøpekraft og etterspørsel.
Til tross for dette er andelen bedrifter som opplever rekrutteringsvansker på 26 prosent, bare ett prosentpoeng lavere enn i 2022.
– Er du overrasket over at endringen fra i fjor ikke er større?
– Overrasket og overrasket. Men vi ser det kanskje er andre faktorer som gjør at etterspørselen fremdeles er så stor. En hovedårsak til at det ikke har endret seg mer, er at utenlandsk arbeidskraft i mindre grad er til stede.
– Arbeidstagere fra land som tidligere har forsynt oss med arbeidskraft, som Sverige og Polen, er nå hjemme i eget arbeidsmarked.
– Et hinder
Nettopp Polen ble løsningen da gründerne av it-konsulentselskapet Forte Digital innså at tilgangen på relevant kompetanse i Norge ikke var tilstrekkelig til å betjene behovet, sier administrerende direktør John Kårikstad.
Da selskapet ble startet for snart seks år siden, valgte det ha ett kontor i Polen fra start av, som sammen med Oslo-kontoret skulle serve kunder i Norge. Kompetansemangel i Norge var en av hovedårsakene bak grepet.
– Det har vært et hinder både for oss og de fleste andre i bransjen, man får ikke den veksten man kanskje kunne ønske seg, sier Kårikstad.
Nå viser Navs bedriftsundersøkelse at mangelen på arbeidskraft innen kommunikasjon- og informasjonssektoren er mer enn halvert siden i fjor, etter to år med betydelig vekst i antall ansatte. Likevel sitter Kårikstad med samme inntrykk som tidligere:
– Det å rekruttere er krevende. De flinke folkene er de samme som alle vil ha tak i eller beholde, og vi har ikke sett at flere er ute og søker jobb, sier han.
«En kamp»
I Paxster forteller Ola Stormorken om et marked som modnes raskt, og der Norge «sterkt» har ledet an mot bærekraftige løsninger, har storbyer i mange andre land bare så vidt begynt.
– Vi var tidlig ute, men ser en sterk vekst i antall aktører, og spesielt fra Asia, sier Stormorken.
Konkurransen vil med andre ord neppe bli mindre, og skal selskapet holde tritt, fordrer det flere hender og mer kompetanse. Og det å vinne disse, omtaler Stormorken som «en viktig kamp».
– Og generelt for ingeniørfag, det være seg elektro, mekanisk eller digital, er det utfordrende å få tak i kompetansen i Norge, sier han.
– Hvilke konsekvenser får dette?
– Det er på radaren vår. Vi har behov for å ivareta den kompetansen vi har og de gode medarbeiderne vi har, men skal vi vokse, trenger vi mer kompetanse. Akkurat i nå-bildet er det andre ting som tynger oss mer, men fremover vil bli en vesentlig faktor.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.