Til tross for den pågående koronapandemien, gikk antall konkurser ned i mars sammenlignet med samme måned i fjor. Nedgangen var på hele 26 prosent. Bransjeoversikten fra kredittanalyseselskapet Bisnode viser at det var betydelig færre selskaper både innen industri, bygg & anlegg og detaljhandel som gikk over ende.

Men konkursstatistikken gir neppe et riktig bilde av situasjonen ettersom den som oftest begjærer selskaper konkurs, nemlig Skatteetaten, holder igjen.

Forvarsel om konkurser

Det norske analyseselskapet Strise henter ut data om kommende begjæringer om konkurser i rettssystemet og har laget en oversikt for DN som tydelig viser at det offentlige har utsatt svært mange saker.

Grafen vil bli oppdatert hver dag.

– Når kurven begynner å peke oppover igjen, signaliserer det at det er i ferd med å bygge seg opp en kraftig konkursbølge. Da vil vi i tillegg kunne se hvilke bransjer som er mest utsatt i månedene som kommer, sier Sigve Søråsen, produktsjef i Strise.

Følg koronaeffekten her

DN samler statistikk som viser hvordan koronaviruset herjer med bedrifter og ansatte i ulike kommuner og bransjer samt utviklingen over tid.

Følg utviklingen her

Når et selskap selv melder oppbud skjer konkursen raskt, men hvis det er staten, et annet selskap eller en ansatt som begjærer konkurs, vil det normalt ta rundt fire uker, forteller Søråsen.

– Kommer kravet fra en privat aktør, gjerne en leverandør som ikke har fått betalt, hender det ganske ofte at man kommer til enighet før konkurs. Men hvis det er staten som står bak kravet på grunn av manglende skatt eller avgifter, ender det nesten alltid i konkurs, sier Søråsen.

Cecilie Solum, divisjonsdirektør for innkreving i Skatteetaten, skriver i en epost at etaten har trukket tilbake rundt 100 konkursbegjæringer i tillegg til at etaten 13. mars bestemte seg for ikke å sende ut nye begjæringer til tingrettene i en periode.

«Det er vanskelige tider for mange bedrifter, og Skatteetaten er nå tilbakeholdne med å fremme konkursbegjæringer mot foretak. Skatteetaten vurderer situasjonen fortløpende, men prioriterer i disse dager å behandle søknader om betalingsutsettelser fra virksomheter som er kommet i en vanskelig likviditetsmessig situasjon», skriver Slum.

Hun legger til at utbruddet av koronaviruset innebærer store, akutte endringer i både handelsmønstre og bruk av infrastruktur, og at dette påvirker både enkeltpersoners og næringsdrivendes evne til å betale allerede forfalte krav.

I Sverige er utviklingen i antall konkurser stikk motsatt av i Norge. Der var det en økning i mars på 23 prosent. Blant annet gikk 91 prosent flere serveringsbedrifter konkurs sist måned enn i mars 2019 i Sverige. Innen transport var det en dobling, ifølge Bisnode.

Rammer de svakeste hardest

Resultatgraden, det vil si hvor mange prosent av omsetningen som er igjen som resultat før ekstraordinære poster og skatt, var i gjennomsnitt på 5,3 prosent for alle norske aksjeselskaper ifølge 2018-regnskapene. For bransjene som nå særlig rammes av koronakrisen var resultatgraden langt lavere; 1,2 for servering, 1,5 for detaljhandel og 2,5 prosent for overnatting.

Også egenkapitalandelen var for disse bransjene en god del lavere enn gjennomsnittet for AS Norge.

Per Einar Ruud i kredittanalyseselskapet Bisnode har også regnet ut hvor mye kontanter i prosent av omsetningen de forskjellige bransjene hadde. Mens gjennomsnittet for alle selskaper var 11,7 prosent, hadde detaljhandelsselskapene 5,5 prosent og overnatting/servering begge rundt 8,5 prosent.

– Selv om det kan ha skjedd noe siden 2018, er det interessant å se på cashsituasjonen i de ulike bransjene. Det gir en indikasjon på hvilke bransjer som sliter med reserver når omsetningen dropper kraftig. Og der ligger altså flere av de utsatte bransjene godt under gjennomsnittet, sier han.

– Betyr det at det er stille før konkursstormen?

– Det vil være helt avhengig av hvordan krisepakkene treffer og ikke minst hvor raskt pengene kommer. Nå pøser jo myndighetene på med midler, og det virker som man vil klare å bremse effekten ganske godt. Samtidig ser vi at vi er i en situasjon der antall inkassosaker og andre betalingsanmerkninger øker, og det er en trend vi tror vil fortsette, sier Ruud.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.