Siden Russland invaderte Ukraina i februar i fjor, har Vesten i flere omganger innført omfattende sanksjoner mot landet.
Flere sektorer er imidlertid holdt utenfor, og den russiske økonomien er på langt nær så hardt rammet som det vestlige ledere hadde håpet på.
I fjor hadde Russland et overskudd på driftsbalansen med utlandet på nærmere 227 milliarder dollar, eller cirka 2300 milliarder kroner. Det er en økning på 86 prosent fra året før og det høyeste overskuddet noensinne takket være høye priser på landets fremste eksportvare, olje og gass.
– Vi ser at sanksjonene har ført til at handelen fra EU direkte med Russland har gått ned, men så har den økt via land som ikke har innført sanksjoner mot Russland, og særlig de som er i samme tollunion som Russland, sier partner Tine Elisabeth Vigmostad i advokatfirmaet Wikborg Rein.
Vigmostad leder Wikborg Reins sanksjonsteam og har jobbet med sanksjoner siden Russlands annektering av Krym i 2014.
Tredjeland vanskeliggjør sanksjonene
På grunn av åpenbar europeisk egeninteresse ble det i første omgang ikke innført sanksjoner mot russisk olje og gass. Dermed fortsatte pengene å strømme til den russiske statskassen.
I takt med at EU stanset importen, har nye kjøpere kommet på banen. Russland er nå Saudi-Arabias største oljeleverandør og India tidoblet importen fra landet etter å ha landet en fordelaktig prisavtale. I april i år betalte India rundt 68,20 dollar fatet, mens spotprisen for råoljen Brent var på rundt 87 dollar fatet.
I april var den russiske oljeeksporten kommet opp i 8,3 millioner fat om dagen, samme nivå som før invasjonen av Ukraina. Rundt 80 prosent av oljen gikk ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) til Kina og India, henholdsvis verdens andre og tredje største oljeimportør.
I tillegg til at Russlands samarbeidspartnere sliter sanksjonsregelverket med omfattende omgåelser.
En rapport utarbeidet av analyseselskapet Corisk utgitt i mai viste at den totale omgåelsen av sanksjonene mot Russland var på omtrent 100 milliarder kroner i 2022.
Det enorme beløpet skyldes blant annet import via tredjeland, også kjent som parallellimport.
Ifølge Vigmostad er det blant annet land som er innenfor samme tollunion, slik som Kaukasus-landene Aserbajdsjan, Georgia og Armenia, eller som ikke har innført sanksjoner mot Russland som står for mye av denne parallellimporten. Det gjør at for eksempel lastebiler fra Estland, som er omfattet av EUs sanksjonsregelverk, likevel finner veien til Russland via Belarus.
Vanskeliggjør krigføringen
Sanksjonene mot Russland har ført til at store russiske verdier i utlandet er frosset. Effektene av dette ble likevel raskt dempet av at den russiske sentralbanken raskt innførte en rekke tiltak. Blant annet ble styringsrenten hevet til 20 prosent i april i fjor.
Verdien av rubelen stupte rett etter invasjonen, men stabiliserte seg raskt og ligger nå 12–15 prosent under nivået for tre år siden, målt mot dollar. Inflasjonen, som i fjor vår nærmer seg 20 prosent, har siden falt kraftig. Ved utgangen av juni i år lå den på 3,2 prosent, langt under de fleste europeiske land, ifølge Eurostat.
I 2022 krympet Russlands bnp riktig nok med 2,1 prosent, men det var langt under amerikanske spådommer om en nedgang på 15 prosent. I år venter det internasjonale pengefondet IMF at russisk økonomi vil vokse med 0,7 prosent i 2023. Det er samme nivå som prognosene for den europeiske økonomien som er på 0,7 prosent.
At den russiske økonomien viser seg å være mer motstandsdyktig enn antatt, betyr ikke at sanksjonene er forgjeves.
– Det ene er den økonomiske effekten, det andre er hva slags type teknologi og utstyr Russland får tilgang til, sier Vigmostad.
Sanksjonene er i prinsippet ment å overtale Russland til å stoppe krigen i Ukraina. Jo vanskeligere sanksjonene gjør det for Russland å vinne krigen, jo bedre.
– Russland har startet alternativ produksjon for å dekke varelinjer de ikke har selv, samtidig hører vi fra myndigheter at når det gjelder teknologi og våpenproduksjon er det ikke er enkelt for Russland å skaffe nye våpen til krigen. Det ser man også på produktene man finner på slagmarken. Det er mye gammel teknologi i tillegg til noe nytt selvfølgelig, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.