Fiskeriselskapet Samherji på Island får sjelden oppmerksomhet utenfor hjemlandet. Men hvitvaskingsskandalen i selskapet i høst – og DNBs involvering – har satt både Samherji og Norges største bank i et dårlig lys. Enorme pengesummer er sluset via DNB-kontoer til både skatteparadis og et selskap i Dubai eid av en namibisk tjenestemann – med ansvar for å dele ut fiskekvoter i landet. I Namibia er statsråder tvunget til å gå av, og flere personer med bånd til regjeringen er arrestert de siste ukene.

Samherjis midlertidige konsernsjef Björgólfur Johannsson (64) vil ikke beklage mulig korrupsjon eller hvitvasking, tross etterforskning i flere land.

– Jeg tror ikke det har vært noen bestikkelser, eller at selskapet har vært eller er involvert i ulovlige aktiviteter, sier han til DN.

I stedet går Samherjis ledelse i et åpent og krast angrep på varsleren – en tidligere ansatt – og mener han har stått for ulovligheter alene. Varsleren tilbakeviser det, og sier det snart kommer nye lekkasjer.

«Jeg kunne ikke si nei»

Johannsson hadde pensjonert seg fra et langt liv i toppen av islandsk næringsliv da forespørselen kom fra Samherji for cirka en måned siden. Selskapets gründer og sjef Thorsteinn Már Baldvinsson spurte om Johannsson kunne bli midlertidig sjef mens saken blir gransket internt.

Styret var enig.

– Jeg kunne ikke si nei til det, sier Johannsson.

De to kjenner hverandre fra barnsben av – ytterst i havgapet nord på Island, der også Samherjis hovedkontor ligger i dag.

– Thorsteinn anser jeg som en nær venn.

Björgólfur Johannsson har gått ut mot varsleren i Samherji, etter at varsleren delte nær halvparten av epostene fra tiden han jobbet i Namibia – men ikke alle.
Björgólfur Johannsson har gått ut mot varsleren i Samherji, etter at varsleren delte nær halvparten av epostene fra tiden han jobbet i Namibia – men ikke alle. (Foto: Aleksander Nordahl)

Samherji-ledelsen fyrte av et skriftlig angrep mot varsleren Johannes Stefansson i forrige uke. Han jobbet i Samherji fra 2007 til 2016, og gjorde skandalen kjent gjennom lekkasjer til Wikileaks.

Samherji reagerer på at varsleren bare viser frem i underkant av halvparten av epostene sine.

«Denne metoden, å håndplukke et utvalg eposter, må stille flere spørsmål enn det svarer. Hva er innholdet i de upubliserte epostene? Det faktum at 58 prosent av epostene aldri er publisert må være til ettertanke for alle de som tror at Johannes Stefanssons versjon av det som har skjedd er korrekt og i tråd med sannheten,» skrev Johansson i et brev til alle ansatte.

Varsler vil dele mer

– Varsleren har delt 18.000 eposter. Holder ikke det?

– Det var langt ifra alt. Jeg tror resten av epostene kan gi oss flere indikasjoner om hva som har foregått, sier Johansson.

– Om varslerens rolle, mener du?

– Det var dine ord. Vi må være forsiktige med å uttale oss. Epostene i Wikileaks er åpenbart håndplukket. Et helt år med eposter, i 2015, mangler. Vi lurer på hvorfor.

Varsleren sier til DN at han snart vil publisere mer.

– Vi bestemte oss for å publisere kun de viktigste epostene og epostadressene til de viktigste personene i den første runden. Det vil være flere i neste runde, sier Stefansson til DN.

Den tidligere Namibia-sjefen i Samherji, Johannes Stefansson, er varsleren i selskapet.
Den tidligere Namibia-sjefen i Samherji, Johannes Stefansson, er varsleren i selskapet. (Foto: Jan Johannessen)

Avviser bestikkelser

Varsleren ble sagt opp i 2016, men mistenkelige utbetalinger til Namibia fortsatte.

– Operasjonen i Namibia var litt «messy». Hvis man leder et selskap og blir sagt opp, er det ikke så mange grunner til en oppsigelse. Det er antagelig operasjonelle forhold, og han gjorde åpenbart ikke alt riktig. Noe gikk galt, sier Johannsson.

DN har skrevet at store utbetalinger til et selskap i Dubai – eid av en namibisk tjenestemann med ansvar for å dele ut kvoter i landet – fortsatte til 2019. Wikileaks-lekkasjer viser overføringene via DNB-kontoer i detalj.

– Det fortsatte i flere år etter at varsleren sluttet?

– Det kan være relatert til en avtale om betaling for kvoter, og trenger ikke å være ulovlig, sier Samherji-sjefen.

Eieren av selskapet i Dubai er James Hatuikulipi, omtalt som en politisk eksponert person i Namibia. Han mottok mer enn 32 millioner kroner fra Samherji, via DNB-kontoer. I dag er han fengslet.

– Så private betalinger til Hatuikulipi kan være lovlige betalinger?

– Ja, sier Johannsson.

– Hva kan være lovlige betalinger til ham?

– Det kan være for konsulenttjenester, eller vanlige betalinger for kjøp av fiskekvoter. Dette var kvoter fra myndighetene og forhåpentlig i tråd med loven. Samherji fikk ikke ekstra kvoter.

– Er det vanlig å betale privatpersoner når dere får kvoter i utlandet?

– Det kan jeg ikke svare på, fordi saken etterforskes. Hvis man får en faktura for en tjeneste eller en kvote, betaler man den.

– Politikere i Namibia er fengslet. Kan de ha mottatt penger ulovlig fra Samherji?

– Nei, jeg tror ikke det. Vi fikk fakturaer fra selskapene som solgte kvoter, og betalte dem, sier Johannsson.

«Er en annen verden»

Det norske advokatfirmaet Wikborg Rein er engasjert av Samherjis styre til å bistå i granskningen. I tillegg blir saken etterforsket av politiet på Island, Økokrim i Norge og av myndighetene i Namibia. Det er uklart om saken vil etterforskes i USA, etter at en amerikansk bank slo alarm i mai i fjor.

Samherjis virksomhet i Namibia har de siste årene omsatt for rundt 50 millioner dollar årlig, eller drøyt 450 millioner kroner med dagens valutakurs.

– Har dere foretatt en grundig gjennomgåelse av virksomheten og markedsforholdene i Afrika?

– I starten … Vel, det kan jeg ikke svare sikkert på, rett og slett fordi jeg ikke kjenner bakgrunnen rundt etableringen i Afrika. Afrika er en annen verden, men jeg føler meg sikker på at vi har fått kvoter i samsvar med lovene i hvert enkelt land.

Han argumenterer med at utenlandske aktører fikk omtrent like mange kvoter i landet.

– Hvis det betales bestikkelser, så forventer man å få noen ekstra tilbake.

– Og Samherji fikk kvoter?

– Men disse har samme pris som alle aktører betaler.

Forsvarer DNB

Samherjis hovedbankforbindelse DNB la ned tre kontoer knyttet til selskapet Cape Cod på skatteparadiset Marshalløyene etter en alarm hos en amerikansk bank i fjor.

Johannsson sier Samherji ikke har noe eierskap i Cape Cod, men at det overførte lønninger til sjøfolk den veien. Det er ikke kjent om noen av disse pengene knyttes til mulig korrupsjon eller hvitvasking.

Ingen Samherji-kontoer i DNB skal være stengt hittil.

– Burde DNB ha undersøkt bedre hvem som mottok penger via Samherjis selskaper på Kypros?

– Det er vanskelig å si hva de skulle ha oppdaget. I en tett relasjon forventer man at banken gjør alt det kan for å finne ut hvor pengene kommer fra, og om pengene er lovlig. Alvorsgraden ser både DNB og Samherji, siden vi begge nå gransker saken.

– Selskapet i Dubai er eid av en politisk eksponert person. Burde DNB ha stoppet slike transaksjoner?

– Vel, før de stopper transaksjonen, må de vite om det er en lovlig overføring.

– Men eieren av kontoen er nå i fengsel?

– Ja, han er beskyldt for noe, men er ikke dømt. Vi har hjulpet DNB med all dokumentasjon de har bedt om. Nå skal vi få frem hva som har skjedd, og så må relevante myndigheter vurdere konsekvensene av dette. Så tror jeg mitt oppdrag er ferdig i løpet av første kvartal neste år, sier Björgólfur Johannsson.

- Alvorlig

DNB-sjef Kjerstin Braathen har tidligere uttalt til DN at saken er alvorlig både for kunden og banken.

– Jeg er opptatt av at dette er anklager knyttet til et fiskeselskap på Island. Det er ikke hyggelig når kunder av DNB blir anklaget for å være involvert i kriminalitet. Det vi kan gjøre, er å få frem informasjon som belyser saken.

Det er ukjent hvor mye av pengene sluset gjennom DNB som kan knyttes til mulig hvitvasking og potensielle bestikkelser.

– Arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet pågår hver eneste dag. Saken er alvorlig, og vi kan ikke utelukke at vi er blitt misbrukt. Derfor må vi få frem all informasjon vi kan, sa Braathen, som understreket at etterforskning er en oppgave for politiet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.