Da en kypriotisk statsborger som befant seg på Kypros, fikk overført en million kroner fra ektefellen i Russland til sin norske bankkonto, gikk hvitvaskalarmen hos DNB.

Hvitvasking er handlinger som bidrar til å sikre utbytte fra kriminelle handlinger, eksempelvis ved å skjule hvor pengene kom fra, eller hvem de ender opp hos. Bankene er pålagt strenge regler for overvåkning og rapportering av mistenkelige transaksjoner etter hvitvaskingsloven.

For Finansklagenemnda ble det opplyst at kyprioten har hatt konto i DNB siden 1995, men brukte den for første gang da han fikk overført millionen fra Russland i år. Dette protesterte klager på, som hevdet at han har brukt kontoen sin i Norge jevnlig.

Etter en kundekontroll gjennomført av DNB, fikk kyprioten bankkontoen sin avsluttet.

Kyprioten klaget til Finansklagenemnda, med påstand om at banken ikke hadde saklig grunn til å si opp kontoen. Dette vant han frem med – og DNB måtte derfor se seg pent nødt til åpne kontoen på nytt.

Mener det var første gang på 26 år at han brukte kontoen

Problemstillingen for Finansklagenemnda var om DNB hadde saklig grunn til å si opp mannens bankkonto. Det er opplyst for Finansklagenemnda at mannen ikke har inntekter, formue eller annen tilknytning til Norge.

Kyprioten opplyser derimot om at han ønsket å ha konto i Norge fordi det er «økonomisk stabilt, og han har tillit til banken».

Da banken stilte spørsmål om hvor pengene kom fra, hva som var formålet med overføringen og hvilken relasjon klageren hadde til avsender, fikk de til svar at pengene kom fra et boligsalg i Moskva, og at avsenderen var hans kone. Som dokumentasjon fikk banken tilsendt en salgskontrakt på russisk.

Det ble ikke opplyst om hva som var formålet med å sende pengene til den norske kontoen. DNB oppfattet kontoen som en ren transittkonto da summen i etterkant ble overført videre, og valgte derfor å avslutte kontoen.

Klageren protesterte på at kontoen utelukkende var ment til å sluse penger gjennom. Han fortalte Finansklagenemnda at det meste av summen sto igjen på kontoen da DNB sa opp kundeforholdet, og at han derfor ikke hadde noe annet valg enn å flytte pengene på ny.

DNB gjorde ikke nok for å utelukke usikkerhet

Finansklagenemnda mente DNB ikke hadde gjort nok undersøkelser før kunden ble kastet ut.

– Når klageren har svart på bankens spørsmål om midlenes opprinnelse og har lagt frem kontrakten som dokumentasjon, og banken ikke har funnet grunn til nærmere undersøkelser om klagerens svar og dokumentasjon som ledd i kundetiltak rettet mot klageren, kan nemnden i sin vurdering ikke legge til grunn at det er usikkerhet om midlenes opprinnelse og dokumentasjonen for dette, står det i avgjørelsen.

Fordi han er hjemmehørende i EU, legger Finansklagenemnda lite vekt på hans eventuelle manglende behov for norsk bankkonto.

Det fremgår av dommen at tilknytning til Norge likevel ikke er irrelevant.

– Det er viktig for banken å forstå kunden og kundens formål med kontoen. Tilknytning til Norge kan være av betydning i denne sammenhengen, også for personer bosatt i annet EØS-land. Dette kan likevel ikke praktiseres slik at konto i Norge kan sies opp dersom kunden ikke har noen økonomisk eller annen tilknytning til landet, skriver nemda i avgjørelsen.

På spørsmål fra DN om hvordan DNB har stilt seg til avgjørelsen svarer kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen følgende:

– Vi har tatt uttalelsen til følge.

Hansen ønsker ikke å uttale seg ytterligere om saken, og viser til at DNB ikke kommenterer spesifikke kundeforhold.

– Hvordan er balansegangen mellom å ivareta en kunde og å motvirke hvitvask?

– Vi er opptatt av å både ivareta kundene våre og følge forpliktelsene i hvitvaskingsloven, sier Hansen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.