Fredag kveld, etter at handelen av europeisk gass var stanset, meldte russiske Gazprom at gassforsyningen gjennom rørledningen Nord Stream 1 ikke gjenopptas etter tre dagers vedlikeholdsarbeid. I utgangspunktet skulle leveransene starte opp igjen natt til lørdag, men rørledningen er nå ute av drift på ubestemt tid.
Mandag steg gassprisen til himmels. Prisen på europeisk gass for levering neste måned, målt ved referanseindeksen TTF, steg hele 30 prosent fra start til rundt 270 euro per megawattime. Det tilsvarer over 450 dollar oljefatet.
Litt etter klokken 17 var oppgangen redusert til rundt 17 prosent.
– Slår rett inn i industrien
Gazprom har tidligere oppgitt oljelekkasje på en turbin ved gassanlegget i Portovaja som årsak til at ledningen ikke er blitt satt i drift igjen.
Mandag skriver imidlertid Financial Times at Vladimir Putins talsperson, Dmitrij Peskov, gir vestlige sanksjoner skylden for stansen i gassflyten. Han sier det ikke kan finnes noen annen forklaring på problemet, og at gassflyten ikke vil gjenopptas før det "kollektive Vesten" fjerner sanksjonene mot Russland.
Ifølge gassanalytiker Sindre Knutsson i Rystad Energy har gassflyten fra Nord Stream 1 vært på kun 20 prosent av kapasiteten de siste månedene, men fortsatt har den utgjort 25 prosent av den totale flyten fra Russland til EU, siden det er kommet lavere volumer også fra de andre rørledningene.
Ifølge Knutsson har etterspørselen i den europeiske industrien allerede falt med mellom 20 og 30 prosent som en konsekvens av de ekstreme energiprisene. Han sier det vil ta mange år å gjenvinne en form for balanse i gassmarkedet.
– Dette slår rett inn i industrien og den økonomiske veksten. Men både bedriftene og husholdningene må fortsette å holde etterspørselen nede, ellers risikerer man rett og slett å gå tom for gass når det blir kaldt i vinter, sa Knutsson til DN søndag.
Ekstremtiltak fra Sverige og Finland
Gassen er på det meste blitt handlet på nivåer som tilsvarer over 600 dollar oljefatet, omregnet i energiekvivalenter. De elleville gassprisene har igjen medført ekstreme kraftpriser i blant annet Tyskland og Frankrike.
Prisene på både gass og kraft kollapset riktignok i løpet av de siste dagene i august, etter meldinger om at EU vil intervenere i markedet for å sikre stabilitet, men prisene stiger markant igjen på mandag og ligger fortsatt på det som tidligere var fantasinivåer.
På grunn av den enorme usikkerheten og volatiliteten, øker marginkravene til selskapene som handler kraft i det finansielle markedet. Derfor så Sverige og Finland seg i helgen nødt til å gi likviditetsgarantier på henholdsvis 250 og 100 milliarder kroner for å «unngå en finanskrise», slik Sveriges finansminister selv formulerte det i helgen.
– Hadde vi ikke agert, hadde vi risikert kraftprodusenter i teknisk konkurs mandag morgen, sa finansminister Mikael Damberg under en pressekonferanse.
I en pressemelding sendt ut søndag ettermiddag skrev det norske Finansdepartementet at det ikke er behov for lignende norske tiltak rettet mot norske selskaper, men at det er noe som vurderes fortløpende. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.