En bankkunde i Hønefoss Sparebank brukte sparebanken sin flittig på ett punkt:

Med store kontantsummer dro kunden til bankens innskuddsautomat. Kontantene ble telt av maskinen, før pengesummen ble overført til brukskontoen. Derfra ble de sendt videre til banken som nedbetaling på kundens boliglån.

Kunden brukte ingen andre tjenester i banken enn boliglånet.

Nå får Hønefoss Sparebank, som er en av bankene i Eika-gruppen, kritikk for å ikke ha løftet en finger mens lånet ble nedbetalt. Nedbetalingen pågikk i fem måneder, før Finanstilsynet kom på kontroll. Først etter at tilsynet hadde vært på besøk, sendte banken en melding til Økokrim – en såkalt MT-melding, om «mistenkelig transaksjon», slik bankene må gjøre etter hvitvaskingsreglene.

– Det stemmer at lånet ble betjent fra en brukskonto hvor kunden hadde satt inn kontanter via bankens innskuddsautomat. Det skulle vært fanget opp i henhold til bankens rutiner. Ettersom det ikke skjedde, har vi kraftig innskjerpet etterlevelsen av disse rutinene for at noe lignende ikke skal kunne skje igjen, skriver banksjef Per-Arne Hanssen til DN.

Seks år gamle feil ikke rettet

Saken er ett av flere punkter der banken får hard kritikk av Finanstilsynet, og blir brukt som eksempel på at banken ikke har hverken «rutiner, kompetanse eller systemer til å fange opp mistenkelig kundeadferd». Finanstilsynet er også kritisk til at feil som ble påpekt for seks år siden, fortsatt ikke er rettet opp.

Banksjefen Hansson sier han tar rapporten «svært alvorlig».

– Vi ser at vi dessverre har gjort for lite og kom for sent i gang med tiltak på hvitvaskingsområdet. Dette tar jeg selvkritikk på.

Samtidig påpeker han at banken har gjort mange tiltak, også før Finanstilsynet kom på besøk, inkludert intern opplæring, revidering av retningslinjer og tydeligere ansvarsfordeling.

Fortsatt har Hønefoss Sparebank ikke sikret at legitimasjon er dokumentert for alle kundene sine. Mange av kundene er bedt om å komme innom banken med pass. Kundene som ikke har legitimert seg vil få kontoene sine sperret innen utløpet av året.

– Målet vårt er å være à jour med dette innen utløpet av november 2019. Vi har satt stramme tidsfrister og en betydelig andel av kundene har allerede vært innom for å registrere sin legitimasjon.

Banker risikerer bøter

DN har tidligere omtalt hvordan norske banker de siste årene har kraftig trappet opp innsatsen mot hvitvasking. Bankene risikerer nå store bøter for de alvorligste bruddene på hvitvask-reglene. De strenge kravene til rutiner, dokumentasjon og varsling kan være en ekstra bratt motbakke for de mindre bankene.

De største norske bankene har nå til sammen flere tusen ansatte som jobber med hvitvask-reglene, og hittil i år har norske banker sendt mer enn 5000 meldinger om mistenkelige transaksjoner til Økokrim. Hvilke banker som sender hvor mange meldinger, er hemmelig.

Finanstilsynet vil ikke kommentere hvorvidt Hønefoss Sparebank risikerer noen bot for sine lovbrudd, utover at tilsynet nå følger opp feilene på hvitvasklovgivningen med en separat sak.

Avdelingsdirektør Ann Viljugrein i Finanstilsynet mener risiko for hvitvasking kan være betydelig både hos små og store banker.

– Mangelfull etterlevelse av hvitvaskingsregelverket stiller banker sårbare for å bli misbrukt av kriminelle, og Finanstilsynet registrerer at flere banker har et klart forbedringspotensial. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.