Korrupsjonsjeger og fondsforvalter Bill Browder i London-baserte Hermitage Capital Management mener Nordea har hvitvasket inntil 1,5 milliarder kroner fra kriminelle aktører i Russland. Det står i en ny anmeldelse levert til svenske Økokrim – Ekobrottsmyndigheten – tirsdag.

– Avsløringen av Nordea er bare foreløpig siste kapittel i denne etterforskningen, og det kommer mer, sier Browder til DN.

Svenske myndigheter har sagt til flere medier at det undersøker saken nøye.

Rundt 74 millioner kroner i Nordea-rapporten er knyttet til norske bankkontoer. Advokat og tidligere Økokrim-direktør Erling Grimstad sier norske banker er like utsatt som nordiske konkurrenter for å bli brukt av kriminelle til hvitvasking i fremtiden. Han mener bankene bør forsvare seg enda bedre enn i dag.

Norge spesielt utsatt

Tidligere i høst ble Danske Bank involvert i en hvitvaskingsskandale og etterforskning av inntil 2000 milliarder kroner som har passert bankens estiske filial i perioden fra 2007 til 2015. I Nordea-saken er beløpene mindre og det meste er knyttet til bankens hovedkontor i Stockholm, men også norske kunder omfattes.

Grimstad nevner to årsaker til at norske banker er spesielt utsatt, og må sikre seg bedre:

– For det første har Norge egen valuta, og det gjør det mulig å fjerne spor ved å veksle om til norske kroner og veksle videre til en internasjonal valuta, sier Grimstad, og legger til:

– Norge har et godt rykte internasjonalt og få land eller institusjoner stiller spørsmål ved transaksjonene som kommer fra Norge.

For to år siden ble DNB knyttet til mistenkelige transaksjoner i en rapport fra Hermitage Capital, og rapporten ble sendt til Økokrim. Saken ble henlagt av Økokrim, og DNB viser til at banken aldri ble kontaktet av myndighetene om saken.

Allerede i 2013 anmeldte Hermitage Capital både Danske Bank og Nordea til danske Økokrim, men også den saken ble henlagt. Først etter en opprulling i mediene det siste året, startet etterforskning av Danske Bank i høst.

Roar Østby leder DNBs antihvitvaskingsavdeling:

– Når store saker dukker opp i mediene, gjøres en ekstra jobb for å finne ut hva det dreier seg om og om noe kan relateres til DNB. Vi har ingen indikasjoner på det, sier Østby.

Utsatt «hver eneste dag»

DNB har rundt 250 personer som jobber nesten utelukkende med antihvitvasking. Konserndirektør Mirella E. Wassiluk i DNB leder arbeidet med etterlevelse av lover og regler – compliance.

– Banken er utsatt for hvitvaskingsrisiko hver eneste dag, sier hun.

Konserndirektør Mirella E. Wassiluk og Roar Østby, leder for antihvitvask i DNB, sier banken har utvidet innsatsen for å hindre hvitvasking, og rapporterer flere saker til Økokrim. Rundt 250 jobber med antihvitvask i banken.
Konserndirektør Mirella E. Wassiluk og Roar Østby, leder for antihvitvask i DNB, sier banken har utvidet innsatsen for å hindre hvitvasking, og rapporterer flere saker til Økokrim. Rundt 250 jobber med antihvitvask i banken. (Foto: Javad Parsa)

Hun slår fast at flere ressurser, rutiner og systemer de senere år skal hindre at banken blir del av en stor hvitvaskingssak. Banken har gjennomført en stor handlingsplan siden 2014 nettopp for å hindre hvitvasking.

– Store hvitvaskingssaker i offentligheten berører tilliten til bankvesenet. DNB skal bidra til å sikre tillit og stabiliteten i finansmarkedet, og vi er avhengig av at myndighetene tar sitt ansvar, sier hun.

Erling Grimstad sier det er en fare for at bankene blir naive fordi vi er i et land som nyter høy tillit for lite korrupsjon og hvitvasking.

– Det finnes profesjonelle hvitvaskere i Norge og utlandet som bruker all kunnskap til å gjennomføre transaksjoner uten at det dukker opp på radaren, sier han.

Hans advokatfirma fikk tidligere i høst gjennomført en undersøkelse blant cirka 1000 nordmenn, og rundt én av fem personer svarte at de er villige til å gjennomføre en transaksjon i banken som mellomledd, selv om de ikke visste hvem avsender og mottager er. Blant dem som sa ja, var det en betydelig andel som svarte at de ville overføre pengene selv om de visste at pengene stammet fra kriminelle.

Bøter ikke nok

En ny hvitvaskingslov ble innført denne uken, og professor Jon Petter Rui ved UiT Det arktiske Universitet i Tromsø har ledet utvalget i forkant. Utvalget fikk gjennom at det kan gis bøter på inntil 44 millioner kroner til banker eller ledende ansatte som ikke følger opp loven godt nok.

– Jeg tror det vil ha en skjerpende effekt, blant annet fordi enkeltpersoner i ledelsen kan holdes ansvarlig. I tillegg vil omdømmetapet i bankene bli større ved en bot, sier Rui.

Han legger til at saker som i Danske Bank og Nordea er mistanke om enda mer alvorlige forhold som håndheves av straffeloven.

Om innføring av de nye bøtene, sier DNB-direktøren:

– Det endrer ikke på hvordan DNB etterlever hvitvaskingsregelverket. Ved å følge dagens rutiner og system skal det mye til før vi risikerer bøter, sier Wassiluk.

1200 i Danske Bank

Skandalen i Estland til tross: Danske Bank sier at det har 1200 personer som jobber med antihvitvasking. 700 ansatte følger med eksisterende kunder for å søke etter uønsket aktivitet og hente dokumentasjon om nye kunder. 150 jobber med å overvåke transaksjoner, 200 skal kvalitetssikre interne prosesser, og 150 jobber i ulike prosjekter knyttet til antihvitvasking.

Hverken svenske eller norske myndigheter har innledet etterforskning av Nordea etter den siste anmeldelsen.

«Vi er kjent med rapporten, og i Nordea har vi et nært samarbeid med relevante myndigheter i alle land der vi har virksomhet. Vi går ikke inn på detaljer i disse dialogene,» skriver Nordea i en uttalelse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.