Digitale bedragerier er utbredt og økende. Ifølge Kripos’ nyeste cyberkrim-rapport er en trend «mer svindel knyttet til BankID». Med tilgang til en annens BankID kan kriminelle gjøre stor skade: tømme kontoer, ta opp lån, opprette selskaper og kjøpe luksusgjenstander i offerets navn – for å nevne noe.
De kriminelle kan være både profesjonelle og organiserte, eller det kan være en ektefelle, venn eller «hjelper».
Gjennom rettshjelpstiltaket ID-juristen, opprettet som ledd i forskningsprosjektet Samfunnssikkerhet og digitale identiteter, får vi innsikt i konsekvensene slik kriminalitet kan ha for ofrene.
Felles for ofrene er at de gjennomgående står i en svært vanskelig situasjon. Økonomien er ødelagt og den psykiske belastningen er stor.
Det finnes ikke noe offentlig hjelpetilbud, og ofrene kvalifiserer gjennomgående ikke til fri rettshjelp. Det er alvorlig nok at det offentlige på den måten svikter ofrene. Men når Skatteetaten i tillegg krever inn ekstra skatt på grunn av svindelen, blir systemsvikten total.
Hvordan i alle dager kan svindel medføre økt skattekrav mot offeret?
La meg forklare.
En svindler som har tilgang til en annens BankID, kan tømme både ordinære kontoer og BSU-konto (boligsparing for ungdom). Dette fikk et svindeloffer smertelig erfare da samboeren tilegnet seg hennes BankID.
Samboeren tok opp lån tilsvarende drøyt 2,5 millioner kroner hos en lang rekke kreditorer, og tømte sparekonto, aksjesparekonto og BSU-konto for til sammen over 500.000 kroner.
Samboeren – nå ekssamboeren – ble strafferettslig dømt for forholdet. Likevel mener Skatteetaten at svindelofferet har brutt vilkårene i BSU-avtalen og derfor må betale ekstra skatt.
Det følger av skatteloven § 16–10 at sparing på BSU-konto gir skattefradrag. Dersom vilkårene for boligsparingen blir brutt, typisk at midlene tas ut og brukes til noe annet enn boligformål, gis det et tillegg i skatt som svarer til det skattebeløpet det tidligere er gitt fradrag for.
Året etter at svindelen ble gjennomført, ble svindelofferet i medhold av disse reglene ilagt tilleggsskatt. Under henvisning til at kvinnen var utsatt for omfattende økonomisk svindel, og vedlagt straffedommen som dokumentasjon, ble Skatteetaten bedt om å gjøre om vedtaket.
Men Skatteetaten holder på sitt og skriver:
«Regelverket åpner altså ikke for unntak for tilfelle der årsaken til at midlene ikke er brukt til boligformål er at skattepliktige er utsatt for underslag. Vi forstår at det oppfattes som urimelig at underslaget skal få ytterligere økonomiske belastninger i form av tillegg i skatt, men dette er et forhold mellom henne og gjerningspersonen (må eventuelt søke erstatning av vedkommende).»
Med hjertelig hilsen Fellesskapet.
Tolkningen av skatteloven er etter mitt syn tvilsom. Skal tilleggsskatt ilegges må det forutsetningsvis være skattyter som har brutt vilkårene for boligsparing. Det er det ikke når pengene er stjålet.
For dette konkrete svindelofferet var det ikke aktuelt å forfølge saken mot Skatteetaten videre.
Hun har flyttet hjem til foreldrene sine, blitt langtidssykmeldt – og har mer enn nok med å håndtere kravene fra alle øvrige kreditorer.
Gitt den høye – og stadig voksende – risikoen for svindel i vår gjennomdigitaliserte hverdag, bør det offentlige Norge snarest mulig opprette et tilbud med praktisk og rettslig hjelp til ofre for alvorlig økonomisk kriminalitet.
Og som et absolutt minimum: Slutte å kreve tilleggsskatt fra unge mennesker som får BSU-kontoen tømt av svindlere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.