Onsdag formiddag ble granskningsrapporten om hvitvaskingssaken i Danske Bank fremlagt for et fullsatt pressekorps i København. Rapporten, som hadde vært varslet i et år, skulle gå til bunns i hva som virkelig skjedde i Danske Banks filial i Estland mellom 2007 og 2015, mens rundt 2000 milliarder kroner strømmet gjennom filialen.
– Den største nyheten er alt som ikke står, sier Jakob Dedenroth Bernhoft om granskningsrapporten.
Han er jurist med hvitvasking som spesialfelt i det lille rådgivningsselskapet Revisorjura og er en av de hyppigst brukte ekspertkildene i opprullingen av hvitvaskingsskandalen i danske medier.
– Frikjenner Thomas Borgen
Bernhoft mener granskningen inneholder få nyheter sett opp mot rekken av avsløringer og lekkasjer i aviser som danske Berlingske og britiske Financial Times. Det var først etter Berlingskes avsløringer våren 2017 at Danske Bank bestilte en granskning 21. september i fjor, til tross for at ledelsen hadde fått flere varsler om Estland-filialen flere år tidligere.
Bernhoft mener det er oppsiktsvekkende at granskningen ennå ikke er ferdig, men at rapporten likevel frikjenner ledelsen i Danske Bank.
Om den norske toppsjefen Thomas Borgen, som bare timer før rapportfremleggelsen onsdag varslet at han går av, konkluderte rapporten med at «Sett under ett (..) finner vi at Thomas Borgen ikke brøt med sine juridiske forpliktelser som toppsjef fra september 2013 til 2017».
– Advokatfirmaet konkluderer med at det ikke er noe grunnlag for et juridisk ansvar. Men hvordan kan de si det, når de ikke har undersøkt alt? Kanskje skulle de ventet med å konkludere, sier Bernhoft.
Onsdag ble det nemlig klart at granskningen bare er fullført for under halvparten av de utenlandske kundene i Danske Banks Estlands-filial. De 6200 som i slo ut på flest risikofaktorer i innledende undersøkelser er gransket, men hele 8800 kunder gjenstår. Det er ikke kjent når den endelige konklusjonen på granskningen vil komme.
Risikerer enorme bøter
Det er ikke den eneste konklusjonen som venter Danske Bank.
For danske, estiske og franske myndigheter er alle godt i gang med sine etterforskninger av selskapet. Statsadvokat Morten Niels Jakobsen, leder for Danmarks svar på Økokrim, Særlig Økonomisk og International Kriminalitet (SØIK), uttalte onsdag at deres etterforskningen fortsetter som før, og ikke vil legge til grunn Danske Banks rapport.
– Vi undersøker det 100 prosent uavhengig og selvstendig, sa han.
– Det har lenge vært klart at dette er en særdeles alvorlig sak.
At danske myndigheter ser svært alvorlig på saken, ble understreket av den danske næringsministeren Rasmus Jarlov onsdag kveld. Han uttalte til Bloomberg at selskapet risikerer bøter på inntil fire milliarder danske kroner, eller nesten fem milliarder norske kroner, hvis selskapet kjennes skyldig i hvitvasking av de rundt 1,5 milliarder danske kronene som Danske Bank anslår at de har tjent på pengestrømmene i saken.
Ifølge danske medier er også en amerikansk etterforskning på trappene.
– Jeg vet at det er veldig stor interesse fra amerikanske myndigheter for denne saken. Og jeg vet at de tidligere har bøtelagt utenlandske selskaper, hvor ulovlige transaksjoner var gjort i amerikanske dollar, sier Bernhoft, som legger til at bøter fra amerikanske myndigheter kan bli svært høye.
Konstaterer ikke hvitvasking
Hittil har hverken Danske Bank selv eller de innledende etterforskningene fastslått hvor store summer som er blitt hvitvasket gjennom Danske Bank, ved at utbytte fra kriminelle handlinger er blitt sikret gjennom transaksjoner som skjuler hvem som eier pengene, eller hvor de blir sendt til og fra.
Det er en klar mangel ved rapporten, mener jurist Bernhoft.
– Berlingske har beregnet at det kan være snakk om 53 milliarder danske kroner, men det er blitt nevnt enda større tall.
I rapporten pekes det på at selv om de fleste av de 6200 utenlandske kundene i filialen er blitt klassifisert som «mistenkelige», har granskningsgruppen ikke grunnlag for å konstatere at pengestrømmene er utbytte fra kriminelle handlinger, slik hvitvaskingsreglene krever. «Å ta stilling til hvorvidt dette er tilfelle, vil typisk kreve ytterligere opplysninger enn de en finansiell institusjon er i besittelse av», heter det i rapporten.
– Lite om Borgen
Bernhoft var også skuffet over få opplysninger om den norske toppsjefen Thomas Borgen
– Jeg har hele tiden lurte på hvor mye han undersøkte, visste han om det var noe galt, undersøkte han hva de tjente penger på? Undret han seg ikke over at det kom 1000 milliarder gjennom filialen, mye fra russere? Da rapporten kom, tenkte jeg at det må vi få lese om. Men vi har fått vite veldig lite. Det er merkelig.
Da Thomas Borgen først trådte opp i ledelsen i Danske Bank i 2009, var han ansvarlig for all den internasjonale virksomheten til Danske Bank – inkludert filialen i Estland. Der ble han frem til han i 2012 ble hentet inn som administrerende direktør for hele konsernet.
– Den filialen gjorde jo veldig god butikk. Skulle de undersøkt hvorfor, og om man skulle gjøre det samme andre steder i banken? Men rapporten, som er på over 80 sider, har bare syv linjer om denne perioden. Vi vet veldig lite om hva han gjorde eller undersøkte, sier Bernhoft.
På pressekonferansen onsdag viste toppsjefen til at Estland-filialen sto for en liten del av utenlandsporteføljen og at det skjedde mye i andre land som krevde ledelsens oppmerksomhet.
Aksjonærer vurderer egen granskning
Financial Times skriver onsdag at aksjonærer i Danske Bank vurderer om de skal be om en egen etterforskning av hvitvaskingsskandalen.
Den Brussel-baserte aksjonærrettsgruppen Deminor Recovery Services bekrefter overfor FT at de muligens vil be om det ved Danske Banks neste generalforsamling, som dansk lov åpner for at aksjonærer kan gjøre. Deminor er nå i diskusjon med ulike Danske Bank-investorer.
Partner Edouard Fremault i Deminor mener bankens egen granskning ikke ble gjennomført på en måte som gjorde det sannsynlig å finne sannheten.
– Granskerne rapporterer til styret, men styret har dets egne problemer. Det man normalt gjør når man har et problem som dette, er at man setter opp en komitee ledet av uavhengige styremedlemmer som ikke har en kobling til saken, sier Fremault.
Han kritiserer også mangel på informasjon i rapporten som viser hvorvidt granskerne hadde tilgang til toppledelsens epost-adresser og om de i stor grad baserte etterforskningen på dokumenter gitt av Danske Bank selv.
Danske Bank har ikke ønsket å kommentere overfor FT.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
