Søndag kveld fikk Oljefondet ordre fra regjeringen om å fryse investeringene sine i Russland, og begynne å selge seg ut.
Men hittil har de russiske markedene, som denne uken ble rammet med full styrke av de vestlige sanksjonene etter Russlands invasjon av Ukraina, vært stengt. Fondet anslår nå at investeringene i Russland har falt til 2-2,5 milliarder kroner, fra omtrent 27 milliarder ved årsslutt, sier oljefondssjef Nicolai Tangen torsdag. Det tilsvarer et fall på minst 90 prosent.
Og resten kan være tapt:
– Jeg tror man får solgt aksjene, men spørsmålet er om man får noen penger for dem, sier han på en pressekonferanse torsdag, der han og fondets nestleder, Trond Grande, ga en oppdatering på markedssituasjonen i forbindelse med publiseringen av årsrapporten og rapporten for ansvarlig investering for 2021.
Fondets verdianslag er basert på bevegelsene denne uken i russiske aksjer som det er mulig å handle i for eksempel i London.
– Det kan være at de blir verdiløse på et tidspunkt, sier Grande.
– Veldig vanskelig
Statens pensjonsfond utland, som fondet formelt heter, publiserte onsdag kveld beholdningslisten sin ved slutten av 2021. Den viser at det nøyaktige tallet for de russiske investeringene var 27,4 milliarder, og at alt var plassert i aksjer. Den største posten i gassgiganten Gazprom utgjør nesten en tredjedel av totalen. Mer enn halvparten er plassert i energisektoren.
Finansdepartementet fulgte mandag opp uttrekksordren med et brev der det gir Norges Bank Investment Management, som forvalter fondet, to uker på å utarbeide en plan for nedsalget. Den planen skal også inneholde en tidsplan for justering av fondets referanseindeks for aksjer, som ikke lenger skal inneholde Russland.
Tangen og Grande sier torsdag at det er stor usikkerhet knyttet til hvordan aksjene vil selges. Det er ikke mulig per i dag å gi noen tidshorisont for uttrekningen.
– Jeg vil legge vekt på at vi utvikler denne planen under ekstrem usikkerhet, markedet er praktisk talt stengt i Russland, sier Grande.
Dessuten understreket Vedum søndag at aksjene ikke kunne selges til hvem som helst, hvilket i klartekst betyr at de ikke kan overføres til personer eller selskaper som er rammet av sanksjoner, påpeker fondstoppene torsdag.
– Det er mange sanksjoner, hvilket vil si at vi må vite hvordan vi best kan selge disse aksjene uten å bryte sanksjonene, det kommer også mange nye nyheter på daglig basis, sier Grande.
Tangen sier det er 650 personer og selskaper man ikke kan selge til. Det er krevende å finne ut om disse kan skjule seg bak stråselskaper, for eksempel.
– Det er et veldig vanskelig spørsmål. Det er derfor dette kommer til å ta litt tid, fordi vi er nødt til å være sikre på dette, vi kan ikke bryte sanksjoner. Det er ikke alltid helt rett frem å vite hvem motparten er, sier han.
– Kan kravet om å kjenne motparten føre til at noen transaksjoner blir utsatt, eller til og med umulige?
– Det kan godt være, sier Tangen i et påfølgende intervju.
Det er også usikkerhet knyttet til verdianslaget på de russiske aksjene, understreker de to. Selve planen for nedsalget vil i stor grad være unndratt offentlighet.
Satt stille
Både Tangen og Vedum var skeptiske til et nedsalg i Russland før helgen.
– Det har vært et dramatisk skifte i situasjonen i løpet av helgen. Det vi sa på fredag var som en finansiell investor. På det tidspunktet følte vi det var riktig. Nå er jo den beslutningen over helgen ikke en investeringsbeslutning, det var en politisk beslutning, og den forholder vi oss til, sier Tangen torsdag.
Da det russiske markedet fortsatt var åpent torsdag og fredag i forrige uke, altså etter at invasjonen begynte i Ukraina, satt fondet stort sett stille i båten. Noen transaksjoner ble gjort, men nettoeffekten av kjøp og salg var omtrent null, sier Grande.
– Vi hadde et investeringsmøte torsdag morgen, og vi bestemte oss for å gjøre svært lite. Vi frøs ikke aktiviteten, men netto var den veldig liten, sier Tangen.
Sterk avkastning i 2021
Nbim (Norges Bank Investment Management) opplyste allerede i januar om fondets resultater i fjor. Avkastning endte på 14,5 prosent, tilsvarende 1580 milliarder kroner.
Etter markedsuroen de siste ukene, og spesielt den som har fulgt krigshandlingene i Ukraina og de massive vestlige sanksjonene som har fulgt, har fondets markedsverdi falt til omtrent 11.600 milliarder kroner torsdag, fra over 12.300 milliarder ved årsslutt i fjor.
Fra årsslutt til og med onsdag hadde fondet falt 6,1 prosent i verdi, sa Tangen torsdag. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.