Fredag morgen ble det kjent at de store bankene vil slå sammen betalingsappen Vipps og de to teknologiselskapene Bankaxept og BankID til ett selskap. Kampen om mobilbetaling handler også om å ha kontroll på it-systemene i bakgrunnen.

DNB-sjef Rune Bjerke avslører at planene har eksistert lenge.

– For ett år siden luftet vi to en visjon om å få til en sammenslåing som dette, sier Bjerke.

Han ser på Finn Haugan, konsernsjef i Sparebank 1 SMN og styreleder i Sparebank 1-alliansen. I fjor hadde bankene ennå til gode å inngå et samarbeid om Vipps.

– Den gang var det for tidlig, sier Bjerke.

Vipps ble startet av DNB i 2015. I fjor høst begynte flere banker å snakke om å dele på eierskapet i Vipps, og i februar ble over 100 sparebanker med inn som eiere.

Fusjonen er et trekk i kampen mot giganter som Apple, Facebook og Google, og det skal hjelpe Vipps utenlands.

Nordiske konkurrenter med

Med et ønske om å slå sammen tre selskaper til ett, kan også nordiske banker som Nordea, Danske Bank og Handelsbanken bli eiere av Vipps-teknologien. De er allerede mediere i BankID og Bankaxept.

Bjerke sier han ikke har noen betenkeligheter selv om de store bankene også er eiere i andre betalingsapper, som Mobilepay i Danmark og Swish i Sverige.

– Jeg har vært opptatt av at alle banker som er medeiere i infrastrukturen i Norge skal få mulighet til å bli eiere i det nye selskapet. Og jeg håper de vil det, sier Bjerke.

Toppene i alle de nordiske bankene har «hatt kunnskap» om fusjonen før avtalen ble inngått, sier DNB-sjefen. Han er også styreleder i Vipps og har lenge sagt at betalingsappen skal ta steget utenlands. Det er ikke sikkert nabolandene står først i rekken.

– Jeg håper Vipps kan gå utenfor Norge og treffe med digitale løsninger i nye markeder i Europa og forhåpentlig andre steder også, sier Bjerke.

Landene i Øst- og Mellom-Europa har mindre bruk av straksbetaling og mangler god teknologi for raske pengeoverføringer.

Ser på Mellom-Europa

Banktoppene som stilte opp hos Eika Gruppen i Oslo snakket om markeder utenfor Norden som veldig attraktive. Etter det DN forstår, vil Vipps se på mulighetene for å vurdere utvidelser til store markeder som Tyskland og Frankrike.

– Vi vil vurdere flere alternativer nøye, sier Vipps-sjef Rune Garborg.

– Det avgjørende er om vi klarer å utvikle en nettbasert infrastruktur som kan konkurrere i flere markeder.

Vipps-sjef Rune Garborg tror appen kan lanseres i utlandet neste år.
Vipps-sjef Rune Garborg tror appen kan lanseres i utlandet neste år. (Foto: Fredrik Solstad)

– Også på kontinentet?

– Vi kommer til å teste ut hvor teknologien har størst mulighet for å lykkes. Det krever en del mer produktutvikling og teknisk utvikling enn vi har levert hittil.

– Finnes Vipps i flere land i løpet av 2018?

– Jeg vil ikke bli veldig overrasket om det skjer, sier Garborg.

DNBs kommunikasjonsdirektør Thomas Midteide sier det er gode argumenter for å gå utenom Norden, som er langt fremme på mobilbetaling.

– Hvis man har en god teknologi, går man ikke inn i de mest modne markedene, sier han.

En annen mulighet kan være å utvide mot Baltikum der DNB og Nordea allerede har et banksamarbeid.

Frivillig

Vipps ble priset til over 1,4 milliarder kroner da DNB solgte 48 prosent til de andre sparebankene tidligere i år. Bjerke anslår at eierne i Vipps har brukt mellom 500 millioner kroner og én milliard kroner på utvikling av mobilbetalingstjenester siste to år.

Det blir kostbart å ta Vipps til et nytt steg og konkurrere med de globale nettgigantene.

– Vi må forvente at investeringene blir like store, om ikke større, i årene som kommer, sier Bjerke.

– Skal en liten norsk sparebank være med å finansiere etablering i utlandet?

– Det er viktig at ingen banker blir tvunget til å være med. Det må skje frivillig, sier han.

Ifølge aksjonæravtalen i Vipps har bankene en mulighet, men ikke plikt til å være med om selskapet går inn i andre land.

To uker i styret

Bjerke er åpen om at bankenes infrastruktur har store svakheter selv om Norden ligger langt fremme internasjonalt.

– Bankene har ikke vært flinke nok til å forvalte den unike betalingsinfrastrukturen som ble utviklet på 80-tallet. Særlig de siste ti årene har vi sovet i timen, sier Bjerke.

Lederne i Bankaxept, BankID og Vipps skal ha presset på for en fusjon. Haugan sier han i høst spurte sjefen i Bankaxept, Øyvind Apelland, om det kunne være en god idé.

– Da skjønte jeg at det var et tema for de tre sjefene også. Først måtte eierskapet i Vipps på plass, så har vi sett at tre fantastiske miljøer kan få til mer sammen, sier Haugan.

Eikas konsernsjef Hege Toft-Karlsen sier bankene er blitt enige på rekordtid.

– Avtalen lå på styrebordet først for et par uker siden. Dette har gått veldig fort og bankene har en god tradisjon for å samarbeide om infrastruktur, sier hun.

Vipps-sjef Rune Garborg har dårlig tid. Tidligere i år trodde han at Bankaxept skulle erstatte kredittkort som betalingsmiddel allerede i august. Nå er det utsatt til første kvartal neste år.

– Selskapene driver med utvikling som til de grader griper inn i hverandre. Det ble tydelig for alle selskapene at de tekniske utfordringene var så store at vi kunne gjøre dette bedre sammen, sier Garborg.

Blir bankene enige, må en fusjon bli godkjent av Finanstilsynet og Konkurransetilsynet.

– Vi vil vurdere om fusjonen kan hindre konkurransen i bankmarkedet i betydelig grad, sier avdelingsdirektør Gjermund Nese i Konkurransetilsynet.

Vanlig saksbehandlingstid i Konkurransetilsynet er inntil tre-fire måneder.(Vilkår)

Her er Norges første heisløse skisenter
Tett skog ødelegger god skikjøring landet rundt. I Øksendalen har Asbjørn Eggebø Næss funnet en løsning på problemet.
01:49 Min
Publisert: