I artikkelen «Milliardærenes skattefrie pengebinger» beskrev DN hvordan skattereformen i 2006 har bidratt til at landets rikeste kan akkumulere store overskudd i sine holdingselskaper uten at dette kommer til beskatning.

At inntektene holdes tilbake i selskapene, gjør også at statistikken for inntektsfordeling skjuler ulikhet.

– Når vi ser en så konsentrert oppsamling av formue, må vi ta konsekvensen av det, sier Kari Elisabeth Kaski (SV).
– Når vi ser en så konsentrert oppsamling av formue, må vi ta konsekvensen av det, sier Kari Elisabeth Kaski (SV). (Foto: Per Ståle Bugjerde)

«Ulikheten i Norge er større enn offisiell statistikk viser. Gjennom tilbakeholdt overskudd i holdingselskaper kan landets rikeste akkumulere stadig større formuer skattefritt. Vil finansministeren gjennomgå tallene presentert i St. meld 13 (2018-2019), Ulikhetsmeldingen, og presentere nye oppdaterte tall for ulikhet i Norge, og igangsette et arbeid i departementet for å tette dette skattehullet?» skriver Kari Elisabeth Kaski et skriftlig spørsmål til finansministeren.

Gøran Skaalmo forklarer fritaksmodellen
Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike.
01:13
Publisert:

SV var blant partiene som i 2004 stemte for skattereformen. Og intensjonene bak reformen er fortsatt god, mener Kaski: Overskudd skal reinvesteres i ny virksomhet uten at pengene beskattes. De skal først beskattes når eierne tar dem ut privat.

Men i årenes løp har enorme overskudd hopet seg opp i selskapene, og det er bare en mindre del av dette som tas ut og beskattes.

– Når vi ser en så konsentrert oppsamling av formue, må vi ta konsekvensen av det, sier Kaski.

Ifølge Aftenposten tar både Ap, Sp og SV til orde for å endre skattereglene etter DNs sak.

– Jeg har ikke en spesielt utviklet kreativitet for skatteplanlegging, slik tilfellene DN har omtalt ser ut til å ha hatt, sier Aps finanspolitiske talsperson Hadia Tajik til avisen.

Hun er overrasket over DNs funn og mener milliardærene må bidra mer til fellesskapet.

– Derfor ønsker Arbeiderpartiet å øke både skattesatsen og verdsettelsen av aksjer og driftsmidler i formuesskatten, og vi ønsker også å øke selskapsskatten til 23 prosent igjen.

Tajik understreker for Aftenposten at partiet ønsker et skattesystem som øker sannsynligheten for at overskudd blir reinvestert i selskapet, men at DN har funnet utilsiktede effekter etter skattereformen i 2006.

– Vi må se hvordan vi kan hindre at noen ordner seg med mer eller mindre evigvarende utsatt skatt, sier hun. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.