Skattefunn-ordningen fungerer ganske bra, men kontrollen med hvordan pengene brukes bør bli bedre, konkluderer oppdragsforskningsbyrået Samfunnsøkonomisk analyse i en omfattende evalueringsrapport.
Skattefunn har på få år vokst til å Norges største støtteordning for forskning og utvikling, og bedriftene kan få utbetalt støtte eller få skattefradrag. Myndighetene har erkjent at kontrollen har vært for dårlig, og skattemyndighetene etablerte i fjor en egen arbeidsgruppe for Skattefunn.
Samtidig har Økokrim trappet opp jakten på to nordmenn bosatt i Dubai, som er tiltalt for grovt skattesvik etter utbetaling av inntil 36 millioner kroner under ordningen.
Feil
Samfunnsøkonomisk analyse har blant annet basert seg på skattemyndighetenes gjennomgang av 200 Skattefunn-mottager våren 2018:
- 10 prosent av selskapene som ble undersøkt førte feil antall timer til forskning og utvikling.
- 13 prosent av dem som ble undersøkt førte vanlige driftskostnader som investeringer i forskning og utvikling. Det blir knyttet usikkerhet til om ytterligere ni prosent av de undersøkte hadde gjort det samme.
«Jukset med overlegg»
Det er Andreas Benedictow som har vært ansvarlig for rapporten. Han mener det er vanskelig å si hvor mange av feilføringene som faktisk er juks.
– De dataene vi har gjør det ikke mulig å si noe om hvor store avvikene er. Noen kan slurve når de fører opp timer. Det vil si at innenfor de ti prosentene kan noen av avvikene være store, mens noen er små. Derfor er det vanskelig å si hvor mye juks det er på denne posten, sier han.
Benedictow mener imidlertid det andre punktet gir et mer riktig bilde av misbruk.
– De som har ført vanlige driftskostnader som investeringer knyttet til forskning og utvikling kan man med større sannsynlighet slå fast har jukset med overlegg.
Skattefunn-ordningen er spesielt utsatt for misbruk ettersom den skal være «lavterskel», og nå ut til mange.
– Dette skjer hvis du vil beholde administrasjon kostnader og kontrollrutiner på et lavt nivå, som har vært tilfelle med Skattefunn, står det i rapporten.
– Mer kontroll
Skatteetaten opprettet i fjor en egen arbeidsgruppe på 15 årsverk som arbeider med å undersøke om tallene norske bedrifter sender inn til Skatteetaten er riktige og om norske bedrifter har fått mer enn de skulle ha i Skattefunn-støtte.
– Skattefunn er blitt kontrollert som en del av totalarbeidet vi alltid gjør, og det er blitt fanget opp saker før denne gruppen ble opprettet også. Men det har vært lite kontrollert, det er ikke til å stikke under stol, sa regiondirektør Øivind Strømme i Skatteetaten til DN i november.
Samfunnsøkonomisk Analyse anbefaler nå mer kontroll og tydeligere regelverk:
- Revisor må få et tydeligere ansvar, og må signere på Skattefunn-kravet.
- Oppfølgingen av timelistene strammes opp. Ansatte kan måtte signere på sin deltagelse.
- Fou-kjøp fra søsterbedrifter kan bare godkjennes hvis de gjør sine egne regnskaper tilgjengelig.
- Muligheten til å kjøpe fou fra land utenfor EØS bør reduseres eller kreves bedre dokumentert, og bare fra land der Norge har en samarbeidsavtale.
- Eventuelt videresalg av fou internt må rapporteres.
- Skatterevisjon trappes opp, med bedre metoder og hyppigere stikkprøver.
- Krav om tilbakemelding, straffeskatt og andre sanksjoner, samt utelukkelse fra ordningen.
– Effektiv
– I Frankrike har man sett at kontroller kan i stor grad være selvfinansierende. Man får inn skattepenger og eventuelle bøter fra selskapene som jukser. I tillegg til at det er preventivt, og sikrer at færre selskapet misbruker ordningen, sier Benedictow.
Han understreker at selv om det foregår misbruk og feilrapportering, er ordningen totalt sett effektiv.
– Vi gjorde imidlertid et regnestykke som viste at, på tross av misbruk, er ordningen effektiv, sier han.
Vil kutte
Skattefunn-ordningen ble opprettet i 2002 som et incentiv til mer forskning og utvikling i næringslivet. Selskaper som får godkjent sine Skattefunn-prosjekter hos Forskningsrådet, kan få inntil 20 prosent av kostnadene de bruker på forskning og utvikling (fou).
Skatteetaten anslår at norske bedrifter vil få totalt 4,4 milliarder kroner i skattefradrag i år, avhengig av hvor store kostnader selskapene brukte på sine Skattefunn-prosjekter i fjor.
Nå vil Samfunnsøkonomisk analyse sette større begrensninger på ordningen.
– Taket på de totale prosjektkostnadene har nå nådd et så høyt nivå at det ikke lenger gjelder små og mellomstore bedrifter, heter det i rapporten.
Bedrifter kan i dag få inntil 25 millioner kroner i støtte i året for eget fou-arbeid i tillegg til like mye for innkjøpt fou, altså maksimalt 50 millioner kroner. Nå foreslår Samfunnsøkonomisk analyse å halvere det samlede taket for egen og innkjøpt fou til 25 millioner kroner.
Fornøyd
Det blir nå opp til regjeringen og finansminister Siv Jensen å vurdere forslagene.
– Skattefunn bidrar ifølge evalueringen til høyere verdiskaping gjennom kunnskap, forskning og innovasjon. Finansdepartementet vil nå gå igjennom rapporten og be om innspill fra relevante aktører. Samlet sett vil dette gi oss et godt grunnlag for det videre arbeidet med Skattefunn, sier finansminister Siv Jensen en pressemelding.(Vilkår)
