Fredag slapp Statistisk Sentralbyrå (SSB) detaljhandelstall for fjorårets siste måned.
Desember er svært viktig for vare- og detaljhandelen og for mange er det i november og desember at overskuddet skapes eller tapes. Fra oktober til november steg omsetningsvolumet i detaljhandelen med 0,9 prosent. Fra november til desember var det på forhånd ventet en nedgang i omsetningen på 0,5 prosent, ifølge estimater innhentet av TDN Direkt.
Fasiten ble et fall på 3,1 prosent fra november til desember, viser den ferske rapporten fra SSB. Fallet kommer etter tre måneder på rad med moderat vekst.
– Det er ikke uvanlig at disse tallene overrasker, siden månedsveksten ofte er preget av store svingninger. Tross fallet i desember ser vi helt klart en nedadgående trend som vi gjorde i hele fjor. Detaljhandelen er på vei ned etter unormalt høye nivåer, sier DNB Markets-sjeføkonom Kjersti Haugland.
Normalisering
Hun er samtidig klar på at fallet ble større enn ventet. DNB Markets trodde på en nedgang på 0,5 prosent, men Haugland er ikke overrasket over fallet.
I likhet med SSB trekker hun frem påvirkningen og den økende populariteten til shoppedagen- og uken Black Friday og Black Week.
– Møbler og elektronikk gjorde det dårlig i desember, men uvanlig bra i november. Det er et tegn på at folk skyver på julehandelen i favør november, og disse handelsdagene virker å bli mer og mer populære for hvert år som går.
Sjeføkonomen mener man ikke bør se på desembertallene som et svakhetstegn når det kommer til husholdningenes etterspørsel.
– Dette er fortsettelsen av trenden der vi normaliserer forbruket mer og mer. En større andel av inntektene i 2022 vil gå til tjenester, tror Haugland.
Svakere dreining etter desember-restriksjonene
Både Haugland i DNB og Handelsbanken Capital Markets' sjeføkonom Marius Gonsholt Hov konstaterer at dreiningen fra tjenester til varer ikke ble like sterk i desember som ved tidligere nedstengninger.
Gonsholt Hov hadde sett for seg nullvekst med utgangspunkt i statistikken for bankkortbruk i desember.
– De faktiske tallene var mye svakere.
– Vi gikk ut fra at restriksjonene som kom i desember ville gå hardt ut over tjenestesektoren, slik som har vært tilfellet ved tidligere nedstengninger. Da har vi sett en vridning i detaljhandelens favør, men utslagene ble ikke så kraftige denne gangen, legger sjeføkonomen til.
Haugland i DNB Markets mener det ikke er en umiddelbar grunn til å frykte en nedgang i forbruket.
– Norges Bank vil ikke bli skremt av disse tallene. De vil nok holde fast ved sitt syn på at forbruket blir den viktigste vekstdriveren i 2022.
Både Haugland og Gonsholt Hov mener en ventet solid lønnsvekst i år vil være med på å kompensere for de siste måneders store samtaleemne – de høye strømprisene – men også de varslede rentehevingene.
– Økte strømpriser er helt klart negativt for kjøpekraften, i tillegg til økte renter. Men det er grunn til å tro på god lønnsvekst i år, noe som vil kompensere for utgifter og gi et sterkt forbruk. Det er også viktig å huske på at det er oppdemmede sparemidler hos husholdningene som er bygget opp gjennom pandemien, sier Haugland.
Fortsatt stor koronaeffekt
De ferske tallene viser at det var en markant nedgang i omsetningsvolumet i flertallet av SSBs kategorier. Kategorien «annen butikkhandel» hadde et fall i den sesongjusterte omsetningen på 8,1 prosent, og var det som dro ned aller mest.
Ellers falt omsetningen i kategorien «butikkhandel med andre husholdningsvarer» 6,6 prosent.
På den andre siden var det blant annet kategorien «butikkhandel med bøker, musikkartikler og lignende» som trakk opp, med en økning på 3,2 prosent.
Samtidig økte omsetningsvolumet i dagligvarehandelen med én prosent fra november til desember, etter fire måneder med nedgang.
SSB skriver at effektene av pandemien fortsatt merkes. Korona og restriksjoner har bidratt til at nordmenn har brukt mye mindre penger på kjøp av tjenester, og mer på varer. Reiserestriksjoner har dessuten ført til at vi har handlet mer i Norge.
Ser man på utviklingen på årsbasis viser de ferske tallene at omsetningen i detaljhandelen falt med 2,3 prosent fra desember 2020 til desember 2021.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.