Oljeprisen har falt kraftig de siste ukene, etter at frykten for lavere etterspørsel igjen har meldt seg. Fredag endte oljeprisen på 82 dollar, ned fra toppen på 95 dollar som ble nådd etter Hamas' angrep på Israel.
Pensum-forvalter og oljeekspert Trond Omdal er ikke bekymret for et stort prisfall herfra. Han mener Saudi-Arabia har god kontroll på oljemarkedet, og at landet vil lykkes med å etablere 80 dollar som et gulv mange år fremover.
– Hvis ikke vi får en finanskrise, er mitt syn at Saudi vil gjøre «whatever it takes» for å holde det gulvet, men problemet er faktisk på oppsiden, sa han under et foredrag på Pensums høstkonferanse.
Saudi-Arabia og Russland forlenget nylig de frivillige kuttene ut året. I tillegg har tospannet, som står for rundt 20 prosent av verdens oljeproduksjon, sagt seg villige til ytterligere forlenging eller økning av kuttene. Omdal tror de vil holde prisen innenfor et prisintervall på 80–100 dollar.
Utenfor Opec er USA den desidert største produsenten, med en daglig råoljeproduksjon på over 13 millioner fat, inkludert kondensat. Men der har riggaktiviteten vært fallende de siste månedene, til tross for en nokså høy oljepris.
I tillegg skal USA kjøpe råolje til de strategiske oljereservene, som Joe Biden har tappet til det laveste nivået siden 80-tallet.
Omdal venter selv en oljepris på 100 dollar innen sommeren, med en vedvarende fare for at geopolitiske hendelser kan drive den enda høyere på kort sikt.
Saudi er for øyeblikket den eneste aktøren med noe særlig ledig produksjonskapasitet. Landet produserer ni millioner fat råolje av en offisiell produksjonskapasitet på 12 millioner, som Omdal mener reelt sett er nærmere 11 millioner, fordi 12 millioner vanskelig kan opprettholdes over tid.
– På kort sikt kan oljeprisen selvfølgelig falle under, men 80 dollar er antageligvis gulvet, og så har du 130 dollar som et oppsidescenario.
Høy etterspørsel etter olje
Hans generelle syn er at denne syklusen kan bli en «tiårig boom» med høye priser. Saudi-Arabias energiminister har sagt at produksjonskapasiteten ikke vil kunne øke med mer én million fat til 13 millioner innen 2027, noe Omdal mener gir grunn til bekymring.
Siden 2010 er det USAs skiferoljeindustri som har drevet verdens produksjonsvekst, men akkurat nå er det nesten bare det store Permian-feltet som fortsatt blomstrer. Sjefen for oljeselskapet Pioneer – som nå blir kjøpt opp av Exxon – uttalte ved inngangen til 2023 at produksjonen fra Permian trolig vil toppe ut på syv millioner fat, ned fra det tidligere anslaget på åtte millioner. I dag er produksjonen 5,5 millioner, ifølge Omdal.
Omdal spør seg hvor produksjonen skal komme fra på lang sikt, om ikke det blir Saudi eller USA. Med befolkningsvekst følger økt etterspørsel, bemerker Omdal, som mener det ikke er realistisk at alt skal dekkes inn av alternative energikilder.
– Slutten på oljealderen er blitt spådd ganske mange ganger, sa Omdal, som hadde fisket frem en rekke gamle forsider fra The Economist som antydet en snarlig død for oljebransjen. En av dem var fra 2003, med overskriften «The end of The Oil Age».
Men oljeetterspørselen er nå på rekordhøye nivåer – rundt 102 millioner fat daglig – ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Det ventes enda høyere etterspørsel neste år, men spriket mellom anslagene fra Opec og IEA er usedvanlig stort.
Jekker opp estimater
Og anslagene for når verdens oljeetterspørsel vil toppe ut, såkalt peak demand, varierer også mye. Omdal opplever at mange nå jekker opp de fremtidige estimatene for oljeetterspørselen betydelig.
- Oljekartellet Opec har oppjustert 2045-anslaget med seks millioner fat til rundt 115 millioner fat.
- Det amerikanske energidepartementets statistikkfløy venter at global etterspørsel ikke vil toppe ut før 2050.
- IEA har nå som hovedscenario at global oljeetterspørsel når toppen «før 2030».
Selv tror Omdal det blir nærmere 2050 enn 2030. Han minner om at mange afrikanske og asiatiske land har stor energifattigdom. Et eksempel er India, som kan bli en ny vekstmotor for global energietterspørsel. India har planlagt 100 nye flyplasser, 55.000 kilometer med motorvei, og påbegynner flere nye kullkraftverk hver måned, ifølge Omdal.
– I denne syklusen frem til 2030 er ikke «peak demand» et problem. «Peak supply» kan bli et problem, og da vil vi se 130–150 dollar.
Solgte seg ut av fornybar
I mars 2020 etablerte Pensum et energifond, der timingen knapt kunne vært bedre, ettersom alt med olje i seg hadde krasjet fullstendig på børsen. Siden oppstart er avkastningen 330 prosent.
I pandemiårene satset Omdal tungt på «grønne» aksjer som Vestas og Scatec, men andelen ble betydelig redusert før boblen brast. Fondet måler seg mot en referanseindeks med 70 prosent olje og 30 prosent fornybar, men selv sitter Omdal nå med 98 prosent i olje, gass og shipping, mens bare to prosent er rene fornybarselskaper.
Å regne hjem fornybaraksjene er vanskelig, synes Omdal, som mener det ofte blir et spørsmål om hvor store subsidier myndighetene vil gi. Equinor har bedt om store summer til havvindsatsingen utenfor New York, men fått nei. Samtidig har vindkraftselskapet Ørsted tatt milliardnedskrivninger og kollapset på børs.
– For noen år siden var det flere, inklusive anerkjente analytikere, som mente at Equinor burde bli mer som Ørsted. En har jo sett hvordan det har gått.
Omdal vil ikke bare være negativ, og sier flere grønne aksjer nærmer seg interessante nivåer. Han trakk også frem et knippe aksjer som han mener gir god eksponering mot det grønne skiftet, men selv disse har hoveddelen av inntektene fra fossilindustrien:
- Oljeserviceselskapene Subsea 7 og Aker Solutions, som begge har fått vindkraftoppdrag med gode marginer.
- Olje- og gassprodusentene Equinor, Shell og Total. Omdal trakk frem at sistnevnte krever 13 prosent avkastning for fornybarinvesteringer.
Han viste til Equinors egne estimater, som viser at det ventes 30 prosent avkastning på olje- og gassprosjekter med en langsiktig realpris på 65 dollar fatet. Det ventes samtidig en avkastning på fire-åtte prosent på fornybarprosjekter.
Oljeselskaper som Shell og Equinor prises til rundt syv ganger neste års inntjening, forutsatt en oljepris på 85 dollar, mens vindkraftselskapene Ørsted og Vestas prises til henholdsvis 14 og 40 ganger neste års inntjening, påpeker Omdal.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.