I 2015 ga Morten Strøksnes ut «Havboka» – en fortelling om to menn i en liten båt på jakt etter et monster i havdypet utenfor Skråva i Nordland. Det var en fabel av en roman, og samtidig en eventyrlig folkeopplysning om havets muligheter og mysterier. Boken ble både bestselger og teater og minnet oss på hvordan havet har definert Norges historie og utvikling helt fra begynnelsen.

De siste årene har det vært enighet om at Norge må satse på å utvikle havets næringer. Det handler om videreutvikling av de tradisjonelle fiskeriene med mål om mer bearbeiding på land i Norge, via utvikling av fornybar energi fra havvind, høsting av nye arter som tang og tare – like til nye store steg i utviklingen av en oppdrettsnæring på vei fra fjordene til det åpne hav.

Norge har verdensledende kunnskapsmiljøer knyttet til sjømat og oppdrett, olje og energi, skipsfart og flere andre havnæringer. Men vi er ikke alene om å satse på havet. Andre land setter konkrete mål og satser stort, som innen havvind og hydrogen, der EU har ambisjon om å bli verdensledende. Et norsk forsprang kan bli til etterskudd om vi ikke satser.

I mine reiser langs kysten de siste ukene hører jeg fra både arbeidsfolk og bedriftseiere en etterlysning av en nasjonal plan for å se de ulike havnæringene i sammenheng. Havbruk til havs, der vannet i merdene skiftes ut på noen få minutter, kan sikre storskalaproduksjon og bedre miljøløsninger for både havet og fisken. For å lykkes trenger vi oppdatering av regelverk for tildeling av areal og konsesjoner. Havbruk til havs må avklare sitt virkeområde i forholdet til fiskeriene og olje- og gassvirksomheten. Det kan i sin tur åpne for nært samarbeid mellom disse næringene.

I andre deler av verden tar man havbruket på land. Norge har unike muligheter til havs. Det vil åpne for en industrialisering av denne næringen som kan tilby millioner av sunne måltider til en voksende verdensbefolkning. Mer virksomhet til havs vil samtidig frigjøre kystnære områder, til mulig glede for nye næringer. Om det finnes en politiske vilje.

Arbeiderpartiet har utviklet en Nordsjøplan der vi trekker veksler på erfaringen fra aktivitet gjennom flere tiår, fra tradisjonelle fiskerier via grønnere skipsfart like til olje og gass og en havvindnæring i startfasen. Nordsjøen, og i neste omgang den norske delen av Barentshavet, kan bli arenaer for å demonstrere nye bærekraftige teknologier for både energi- og matproduksjon. Men det gjør seg ikke selv. Det trengs tydeligere politiske initiativ.

Skal Norge ta lederskap i utvikling av havnæringene, trenger vi et nytt og offensivt samarbeid mellom staten og næringslivet. Det er påfallende å lytte til ledere i bedriftene som investerer innen havbruk, olje og gass, havvind og en begynnende hydrogenindustri; de etterlyser at staten stiller opp og stiller krav – om utvikling av kompetanse i utdannelsessystemet, utprøving av ny teknologi og infrastruktur som kan bringe varer og kraft til markedet. Og ikke minst, krav om å sikre ringvirkninger i lokalsamfunnet. Lokale ringvirkninger var vanlig da oljealderen utviklet seg fra Sør-Vestlandet mot Midt-Norge. Vi ser langt mindre av det lengst mot nord. Det er uttrykk for en politisk passivitet som trenger avløsning av en vilje til å sette mål som både stat, fylker og bedriftene kan strekke seg etter.

Hvis havet var en organisme ville vi definert det som en «truet art». Verdenshavene trues av forurensning og et klima i endring. Å berge havet handler om å berge fremtiden for menneskene på jorden, intet mindre. Klimaendringene merkes sterkere på nordlige breddegrader, Svalbard har til tider ligget 20 grader over normalen, og issmeltingen går stadig raskere.

I fjor lanserte FNs klimapanel en spesialrapport om hav og kryosfære. Rapporten kunne fortelle oss at verdenshavene trues av forsøpling, tap av oksygen, marine hetebølger, issmelting og tap av leveområder. For politikken er marsjordren klar; mer av næringspolitikken må bidra til et bedret klima, og mer av klimapolitikken må bidra til å utvikle jobber og nye næringer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.