I forrige uke ble regjeringspartiene og SV omsider enige om et budsjett for 2022. Budsjettforliket innebærer økte skatter, mindre valgfrihet i helsetjenesten, kutt i kunnskapsskolen og redusert effekt av CO2-avgiften. Og skal vi tro Ap, Sp og SV, er det bare starten. Mer skal komme. Det bekymrer meg, for når vi ser på de store utfordringene som vårt samfunn står overfor, er budsjettet et steg i feil retning.

En av de store utfordringene Norge står overfor handler om klima.

Min regjering meldte inn ambisiøse mål til FN om reduserte utslipp av klimagasser. Og den nye regjeringen stadfestet disse målene på klimakonferansen i Glasgow nylig. Det er bra. Men ambisiøse mål er ikke mye verdt uten konkret handling.

Derfor la vi også frem et forslag til statsbudsjett som ville gi konkrete og målbare reduksjoner i klimagassutslipp. Nå sier forskere at det er vanskelig å se at budsjettforliket til Ap, Sp og SV vil gi større reduksjoner enn vårt forslag. Det er ikke engang sikkert at det gir like mye. Det blir dessuten vanskeligere for bedriftene å bidra til det grønne skiftet når de får en skatteregning på 10 milliarder kroner.

Jeg forstår at noen synes det er vanskelig å stemme for forslag som gjør det dyrere å forurense. Det vil jo føre til at noen må betale mer. Men det er også hele poenget med prinsippet om at forurenser betaler. I dag finnes det gode, miljøvennlige alternativer for de aller fleste. Da kan et grønnere avgiftssystem bidra til grønnere adferd, ikke bare økte inntekter for staten, ved at det lønner seg å velge miljøvennlig.

Mens den forrige regjeringen la opp til å kompensere de som får økte utgifter på en måte som ikke svekker klimaeffekten, vil den nye regjeringen krympe markedet for grønne løsninger som CO2-avgiften skulle skape. Det er dårlig nytt for klimamålene. Og det er dårlig nytt for fellesskapets ressurser fordi det blir mindre å bruke på sykepleiere, lærere eller på å la vanlige folk få beholde litt mer av sin egen inntekt.

En annen stor utfordring Norge står overfor handler om å inkludere flere i arbeidslivet.

Det siste året har Norge gått fra stor arbeidsledighet til stor mangel på arbeidskraft i en rekke bransjer. I forrige uke kunne vi lese at Norge topper OECDs liste over hvordan landenes arbeidsstyrke har utviklet seg under pandemien. Mens folk har falt ut av arbeidsstyrken i mange andre land, har Norges arbeidsstyrke økt med hele to prosentpoeng.

Utfordringen fremover blir å inkludere enda flere. Da blir det å sikre at folk har rett kompetanse helt avgjørende. Dette var bakgrunnen for at den forrige regjeringen satset på kunnskap og kompetanse, og tiltak som gir muligheter for alle uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn.

Noe av det jeg er mest stolt over etter åtte år i regjering, er at flere fullfører skolen. Hele 5000 flere ungdommer fullfører videregående opplæring hvert eneste år. Neste mål er at minst ni av ti elever skal fullføre videregående opplæring i 2030, og at 5000 flere skal fullføre hvert år innen 2025. Derfor lanserte vi fullføringsreformen, som innebærer at alle skal kunne fortsette med opplæring til de har fullført og bestått – uansett alder. I tillegg satset vi på tilpasset opplæring, etter- og videreutdanning av lærere, og trappet opp den viktige satsingen på karriereveier for lærere.

Dessverre har den nye regjeringen nedprioritert kunnskap og utdanning i sitt budsjettforlik. De kutter ut en ekstra time naturfag, som er viktig for at elevene skal være rustet for fremtidens arbeidsmarked. De kutter i lærerspesialistordningen, som blant annet bidrar til at dyktige lærere blir i skolen. Og de kutter i midlene som skulle løfte elevene som henger etter på grunn av korona. Mye kan tyde på at det viktigste for Støre, Vedum og Lysbakken hverken er kunnskap, fullføring eller læring – men at skolene ligger spredt. Det gir oss et dårligere grunnlag for å møte fremtiden.

Høyre mener at politikken må løse de store utfordringene Norge står overfor. I første rekke handler det om å kutte klimagassutslippene og inkludere flere i arbeidslivet. Derfor er det viktigere enn noen gang med en god skole og en god næringspolitikk som gjør at bedriftene kan investere i grønne løsninger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.