Noen har regionstruktur som «punkt nr. 1» på listen over gjøremål. Jeg mener punkt nr. 1 må være hvordan vi skal lykkes med omstillingen av samfunnet, på en måte som gjør at vi både skaper flere jobber, kutter utslippene og inkluderer flere i arbeidslivet.
På kort sikt dreier det seg om å få ned igjen korona-ledigheten. Så langt ser det ut til å gå raskere enn regjeringen anslo i revidert nasjonalbudsjett. Ferske uketall fra Nav viser at ledigheten fortsetter å falle. Syv av ti som ble arbeidsledige som følge av pandemien i fjor, er tilbake i jobb nå. Det er langt bedre enn vi hadde grunn til å frykte.
Nedgangen i arbeidsledighet skyldes først og fremst at det er lempet på de strengeste smitteverntiltakene. Det viser hvor viktig pandemihåndteringen er for folks jobber. For hvert steg i gjenåpningen vi tar, kan enda flere komme tilbake til jobben sin. Samtidig må vi ikke tro at alle kommer tilbake til den jobben de hadde før pandemien. Noen bedrifter og arbeidsplasser er borte for alltid. Den store utfordringen fremover blir derfor å sikre gode rammebetingelser for jobbskaping i hele landet vårt, sånn at ledigheten kan fortsette nedover og verdiskapingen oppover.
Det er jobber i privat sektor som har forsvunnet med krisen. Det er jobber i privat sektor som må erstatte dem. Det krever for det første en aktiv politikk for de store industrinæringene, fordi vi trenger at de største selskapene med flest ansatte går godt. For en drøy uke siden la olje- og energiministeren og jeg frem en stortingsmelding som nettopp skisserer hvordan vi skal sørge for at eksisterende industri utvides i Norge, heller enn å flytte ut. Og hvordan vi skal legge til rette for ny, grønn industrietablering i Norge. Det handler mye om tilgang til strøm, elektrifisering, hydrogen og ikke minst to ting vi har rikelig av i Norge: hav og vind.
For det andre må vi ha en politikk for det brede næringslivet. Små og mellomstore bedrifter utgjør mer enn 99 prosent av alle norske bedrifter, og står samlet for nær halvparten av den årlige verdiskapingen i landet. De er ryggraden i vårt næringsliv. De fleste av dem kommer aldri til å få tusenvis av ansatte, men noen vil vokse seg store. Stortinget kan ikke vite hvem de er. Som politikere kan vi bare tilby gode, generelle rammevilkår som gjør det mulig for dem å lykkes. Da nytter det ikke å øke skattene for noen deler av næringslivet, for å dele ut til andre deler av næringslivet vi har mer tro på. Eller øke skattene for private virksomheter i Distrikts-Norge, for å dele ut i støtteordninger til store børsnoterte selskaper. Jeg tror at bedriftseiere i Norge vet best hvordan man skal drive bedrift. Derfor skal de få beholde mer av sitt overskudd. Sånn at de skal kunne investere mer i nye jobber, utvikle seg og vokse.
I disse dager er det lett å slå seg til ro med at hvis vi bare får de siste tre av ti koronaledige tilbake i jobb, så er mye gjort. Jeg mener vi må gjøre mye mer. Også før pandemien var det en for stor andel arbeidsføre nordmenn som sto utenfor arbeidslivet. Noen fordi de har et hull i cv-en Noen fordi de har funksjonsnedsettelser, eller fordi de mangler relevant kompetanse for de jobbene som er ledige. Uansett hva som er årsaken til at noen står utenfor arbeidslivet, er min beskjed til både dem og til arbeidsgivere over det ganske land: Alle fortjener en sjanse til å prøve seg i jobb. Fordi det å ha en jobb å gå til har en større verdi enn lønn. Det handler om å føle at man er til nytte. At man har en grunn til å stå opp hver dag, fordi man er del av et fellesskap. Alle fortjener å ta del i et slikt fellesskap. Derfor har inkluderingsdugnaden vært en fanesak for Høyre i regjering over flere år. Vi har satset systematisk på jobber til dem som ikke bare står utenfor arbeidslivet, men som også står utenfor ledighetskøen hos Nav. Fremover skal vi gjøre enda mer av det vi vet virker, og vi skal prøve ut nye tiltak som arbeidsorientert uføretrygd og trygdejustert lønn.
Vår største utfordring fremover er å skape mer og inkludere flere. Det bør bli den viktigste saken i denne valgkampen. For Høyre. Og for Norge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.