Torsdag formiddag arrangerte Dagens Næringsliv og organisasjonen Hunspanderer frokostmøtet «Kvinne med sterke meninger søkes». Hvorfor er det ikke flere kvinnelige kilder i Dagens Næringsliv og andre medier?

Når konsernenes toppledere kun rekrutteres fra den ene halvdelen av befolkningen, er det åpenbart en ulempe. Vi går glipp av noen. Det er et problem for samfunnet. Den skjeve kjønnsbalansen er også et problem for mediene generelt og for næringslivsmediene spesielt.

I Dagens Næringsliv handler for mange saker om gråhårede menn i 50-årene. Tidligere har vi unnskyldt oss med at vi bare speiler den virkeligheten vi dekker. Men det er pressens oppgave å utfordre maktstrukturer, ikke sementere dem.

Det er pressens oppgave å utfordre maktstrukturer, ikke sementere dem

Derfor må vi både journalistisk belyse problemet med den skjeve kjønnsbalansen, og selv jobbe for en bedre kjønnsbalanse i spaltene.

Det siste har også et kommersielt motiv: Det er krevende å være attraktiv for både kvinner og unge, hvis vi kun lager journalistikk om menn på 55.

Fremdeles er det ofte enklere for journalister å få menn i tale enn kvinner. Ikke minst hvis temaet er kontroversielt. Da ender vi i pressen ofte opp med en kjent mann som vi vet gjerne snakker seg inn på førstesiden. I en medievirkelighet med deadline hele døgnet, blir det nærmest en konkurranse mellom kilder: Hvem sier noe interessant fort nok?

Kommentaren fortsetter under videoen.

Tviler på at menn blir spurt om når de bestemte seg for å bli «karrieremenn»
Torsdag ble det arrangert konferanse om kvinner i mediene. Vi spurte deltakerne om deres beste tips til hvordan du skal håndtere mediene.
01:34 Min
Publisert:

Det er noen gode grunner til at kvinner er mer forsiktige. Det finnes menn som synes det er provoserende at kvinner uttaler seg om kontroversielle temaer. Og skal man bedømme ut fra kommentarfeltene, er det spesielt provoserende når kvinnen er smartere, yngre og mer velkledd enn dem selv.

På den annen side: Også før sosiale medier ble oppfunnet, var det enklere å få kommentarer fra menn – og mer arbeid i ettertid med kvinnelige kilder med sitater som skulle endres, trekkes eller legges til. Dermed blir det mer lettvint for en journalist å velge en mann.

Men sånn vil vi ikke ha det. Her er det noe som må fikses.

Heldigvis er det flere kvinnelige kilder i næringslivspressen nå enn for ti år siden. Vi intervjuer flere kvinnelige analytikere og sjeføkonomer. Ikke minst preges politikken og organisasjonslivet av kvinnelige ledere, som statsministeren, finansministeren, utenriksministeren og NHO-sjefen. Politikk og organisasjonsliv er institusjoner som må svare for seg direkte til offentligheten. Derfor er de nødt til å ta inn over seg endringer i samfunnets forventninger og holdninger mye raskere enn styrer og valgkomiteer, som kanskje opplever at de kun svarer overfor aksjonærer på en generalforsamling.

Men det er endringer på gang også i næringslivet. Oppmerksomheten rundt kjønnsbalansen i Telenor-ledelsen er ett eksempel. Mediebransjen var selv blant bransjene som kom dårlig ut da DN og andre skrev om kjønnsbalansen i våre ledergrupper i kjølvannet av Metoo-debatten i fjor høst.

Og resultatene kommer. Både i Schibsted og i NHST, som blant annet eier DN, er det for første gang kvinnelige konsernsjefer på vei inn.

Dagens Næringsliv ønsker å bidra til at kvinners frihet og ytringsfrihet øker. Vi ønsker flere nytenkende, ubehagelige, frimodige og meningssterke kvinner velkommen i våre spalter. Det vil gjøre både det offentlige ordskiftet og avisen mer interessant.

Hvem har du lyst til å lese om eller mener vi bør bruke som ekspert?

Send en mail til arbeidsliv@dn.no med følgende informasjon:

  • Navn på person du forslår (kan være deg selv)
  • Stilling/selskap
  • Hvilke temaer er denne personen spesielt god på?
  • Epost-adresse til personen (hvis du har)
  • Mobilnummer (hvis du har)
  • Frivillig: Hva er ditt beste råd til kvinner (og moderne) menn som vil bli ledere? (Dette svaret kan bli brukt i DNs artikler)
    Tusen takk for ditt engasjement!

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.