Det er i HuffPost og Buzzfeed det går hardest for seg. De to nettstedene ble etablert i henholdsvis 2005 og 2006.
Buzzfeed kunngjorde ifølge CNN denne uken at 15 prosent av staben, tilsvarende mer enn 200 ansatte, skal bort.
Verizon, som eier mediemerkevarer som HuffPost, AOL og Yahoo News, vil kutte syv prosent, eller 800 stillinger, fra sin mediedivisjon.
Trump-kritiske
Buzzfeed har den siste tiden fått mye oppmerksomhet for en artikkel om at president Donald Trump skal ha instruert sin tidligere advokat Michael Cohen i å lyve til Kongressen. Artikkelens innhold ble tilbakevist av spesialetterforsker Robert Mueller, noe som i seg selv er svært uvanlig.
Huffington Post er også vært kjent som en sterkt Trump-kritisk publikasjon. Og det manglet ikke på reaksjoner etter at nyhetene om kuttene ble kjent, noe CNN-journalisten Oliver Darcy fikk merke.
Da han delte en lenke til en artikkel om kuttene på Twitter, ble han overøst med negative kommentarer om journalistene som hadde mistet jobben sin.
– Mange av svarene her er dypt urovekkende, skrev Darcy.
Blant annet kommenterer svært mange uttrykket «learn to code». Det skal være en henvisning til at etablerte medier skal ha skrevet artikler om at vanlige arbeidere som mistet jobben burde lære seg å kode isteden.
Annonsemarkedet, Google og Facebook
Hovedårsaken som oppgis for kuttene er fallende annonseinntekter for de tradisjonelle mediehusene. Samtidig som de er avhengige av «nykommerne» Facebook og Google for å få trafikk til egne sider, er det nettopp disse to teknologikjempene som har stukket av med en svært stor andel av veksten i den digitale delen av reklamemarkedet de siste årene.
Jim Waterson, The Guardians redaktør for mediestoff spør i en kommentar om nedbemanningen er tegn på at den «digitale innholdsboblen» har sprukket.
Han refererer til Rasmus Kleis Nielsen, direktør for Reuters Institute for the Study of Journalism ved Oxford University. Nielsen er ikke i tvil. Det har eksistert en innholdsboble basert på en overdreven tro på at de nye, digitale nyhetstjenestene kunne vokse like raskt som tech-selskaper – og finne nye forretningsmodeller enn de tradisjonelle, langsomme mediehusene.
Så enkelt er det ikke, mener Nielsen og Waterson. Det er ingen tvil om at vi vil se flere kutt – både i etablerte og nye medier.
Trøbler med forretningsmodellen
Også i Gannett, landets største avisgruppering med mer enn 100 lokale titler, får folk fyken.
Heller ikke Vice og Mashable har levd opp til investorenes forhåpninger. Nettstedet og tv-selskapet Vice har ifølge Guardian sagt at staben på 3000 må trimmes med 15 prosent, altså rundt 450 stillinger, ved hjelp av ansettelsesstopp og naturlig avgang.
Enkelte kommentatorer i USA spør nå om det i det hele tatt finnes en forretningsmodell for digitale nyheter.
Jim Watersons svar er at det er tre hovedveier å gå:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
- Brukerinntekter. New York Times er bare ett av flere eksempler på etablerte merkevarer som klarer å fornye seg og vokse gjennom å tiltrekke seg flere digitale abonnenter.
- Donasjoner. The Guardian har kjørt ut digitale nyheter gratis til det engelskspråklige verdensmarkedet og bygget opp en svært sterk, globale nyhetsmerkevare, men holdt på å gå konkurs da annonseinntektene ikke vokste i takt med prognosene. Mediehuset har overlevd delvis takket være stadige oppfordringer til leserne om å donere penger til prosjektet.
- Rik person. Visse medier holdes i live av rike enkeltpersoner, som The Atlantic der Apple-gründer Steve Jobs’ enke Laurene Powell Jobs har skutt inn penger. Verdens rikeste mann (iallfall inntil skilsmissen nylig), Amazon-grunnlegger Jeff Bezos, er også aviseier etter kjøpet av Washington Post i 2013.
