Lørdag vil en rekke norske aviser trykke en annonse med teksten «Sammen kan vi begrense spredningen av falske nyheter» og ti konkrete tips for å avdekke falske nyheter på nettet.
Fra begynnelsen av neste uke vil nordmenn få en likelydende beskjed øverst i nyhetsveggen på Facebook, med mulighet for å klikke seg videre til de samme rådene.
Holdningskampanjen er betalt og utarbeidet av Facebook, som har fått Medietilsynet og faktasjekksiden Faktisk med som støttespillere.
– Folk vi ikke ha desinformasjon på Facebook og vi vil ikke ha desinformasjon på Facebook, sier mediegigantens kommunikasjonssjef i Norden Petter Münster.
– Det blir omfattende annonsering, sier rådgiver Tone Haugan-Hepsø i Medietilsynet.
Hun forteller at tidspunktet for kampanjen handler om at Facebook spesielt ønsker å begrense spredningen av falske nyheter før stortingsvalget.
Facebook har gjennomført flere lignende kampanjer, blant annet forut for valget i Storbritannia i mai.
Ble kontaktet etter undersøkelse
Bakteppet for den norske kampanjen en undersøkelse publisert av Medietilsynet i april, som viste at nordmenn opplever Facebook som stedet de oftest finner falske nyheter.
– Vi ble kontaktet av dem samme uken som vi publiserte den undersøkelsen, forteller Haugan-Hepsø i Medietilsynet.
Medieviter Ida Aalen kommenterte da overfor Journalisten hvordan det er selve måten Facebook er skrudd sammen på som gir falske nyheter gode vekstvilkår:
– Informasjon som vekker sterke følelser, sprer seg raskere. Det å dele noe i sosiale medier er ofte en impulsiv handling, og gir en grobunn for falske nyheter fordi det er lettere å vekke sterke følelser hvis man ikke forholder seg til fakta, sa Aalen.
– Desinformasjon er noe vi har arbeidet med lenge, og noe vi ennå ikke er ferdige med. Men det er også viktig å huske på at desinformasjon ikke er et problem som har oppstått med Facebook, det er et større problem. Og samtidig som vi tar ansvar for vår plattform, er det et problem teknologiselskaper, medieselskaper, utdannelsesinstitusjoner og andre som kan hjelpe, må samarbeid om, for å ruste oss som samfunn, sier Münster i Facebook.
Ser paradokser
Ansvarlig redaktør Kristoffer Egeberg i Faktisk sier han ser paradokser i å skulle samarbeide med Facebook, men at han samtidig opplever kampen deres mot falske nyheter som oppriktig.
– Det er på Facebook og i andre sosiale medier falske nyheter får ben å gå på. Det er også ulike holdninger blant mediehusene om man skal samarbeide med Facebook eller ikke. Jeg ser disse paradoksene. Men skal vi ha nubbesjanse til å motvirke dette, må vi samarbeide med Facebook og være der, sier han.
I USA og Storbritannia har Facebook inngått partnerskap med faktasjekktjenester som undersøker saker som sprer seg på det sosiale mediet og flagger dem med en rød og hvit varseltrekant om de mener det er tvil om faktaene som presenteres.
– Har dere diskutert å bli Facebooks faktasjekkpartner i Norge?
– Ja, det har vært diskutert. Hvis Facebook utvider ordningen, ønsker vi å fylle den rollen, sier Egeberg.
Haugan-Hepsø i Medietilsynet svarer slik på om noe av dagens problem med falske nyheter handler om hvordan Facebook er skrudd sammen:
– Det er ikke så lett å gi et entydig svar på akkurat det. Men det legges til rette for en lik-og-del-kultur hvor alle type budskap spres veldig raskt, både positive og negative.
– Har dere forventninger om at Facebook skal gjøre mer enn å drive holdningskampanjer?
– Vi håper jo at de vil bli mer ansvarlige med tanke på hvordan de bygger opp algoritmene sine. Å sitte og moderere innholdet har vist seg å være nærmest umulig. Vi ønsker at de gjør alt de kan for å hindre spredningen av falske nyheter.
Sannheten om falske nyheter
Bruken av begrepet falske nyheter skjøt fart i den amerikanske valgkampen i 2016. Sjef for sosiale medier Ehsan Fadakar i Schibsted i Schibsted sa til DN onsdag at han er «overbevist om at Sverige og Norge egentlig er vaksinert mot fake news», og at mener omfanget av problemet er langt større i USA.
Haugan-Hepsø i Medietilsynet sier «Facebook er det sosiale mediet som har flest brukere, og er også der det spres mest falske nyheter».
– Det har vært innvendt at falske nyheter ikke er et like utbredt problem i Norge som i USA. Er du enig eller uenig i den påstanden?
– Undersøkelsen vår er basert på lignende undersøkelser fra USA og Sverige og viser at omfanget av spredningen av falske nyheter ikke på langt nær er like stort som i USA, der det ble brukt mye i valgkampen. Men vi ser på tallene at over halvparten av den norske befolkningen ser falske nyheter ukentlig eller oftere. Da må vi erkjenne at det er et problem, svarer Haugan-Hepsø.
Hun erkjenner samtidig at undersøkelsen har en metodisk svakhet i at spørsmålet som stilles er «hvor ofte hender det at du ser nyhetsartikler eller nyhetsinnslag på internett som du ikke opplever som helt sanne?»
– En utfordring når vi leser resultatene fra undersøkelsen er at vi har en bred definisjon av det vi her snakker om som falske nyheter. For dem som svarte kan dette inkludere både satiresaker, falske nyheter eller nyhetssaker de opplever som slurvete eller unøyaktige, forteller Haugan-Hepsø.(Vilkår)
