– Det viktigste vi gjør fremover, er å koordinere innsatsen på tvers av Europa, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet.
Denne uken sender han to kolleger til møter i både Berlin- og Artikkel 29-gruppen. Berlin-gruppen arbeider først og fremst med personvern innen telekommunikasjon, men behandler også andre tekniske problemstillinger. Artikkel 29-gruppen er EUs rådgivende organ i personvernspørsmål.
– Vi kommer til være til stede på begge disse møtene, hvor sakene om Cambridge Analytica og Facebook kommer til å stå på programmet, sier Thon.
Samkjører strategiene
Thon har tidligere varslet at Norge kommer til å lene seg på den britiske etterforskningen av Cambridge Analytica, som skal ha hatt tilgang på data og informasjon om 87 millioner Facebook-brukere.
Facebooks kommunikasjonssjef i Norden, Peter Münster, har tidligere uttalt at 17 nordmenn lastet ned appen som ga det omstridte analyseselskapet tilgang til private opplysninger. Teller man med deres Facebook-venner, kan det potensielt dreie seg om 37.550 nordmenn, ifølge Münster.
Forbrukerrådet har i et åpent brev bedt Datatilsynet undersøke i hvilken grad disse Facebook-brukerne er blitt berørt. Thon sier denne jobben vil bli gjort i samarbeid med flere europeiske land.
– Vi ser frem til å høre hvordan britene har behandlet denne saken. Det britiske datatilsynet har hentet ut informasjon fra Cambridge Analytica, og jeg er overbevist om at den beste strategien er å se hva Storbritannia har gjort. Det ville vært dumt hvis hvert enkelt land skulle velge forskjellige strategier, sier Thon.
I en epost fra Facebooks norske pr-byrå Släger heter det at nettsamfunnet allerede har informert om at de vil kontakte brukere som er påvirket av Cambridge Analytica-saken, samt hva de vil gjøre for å sørge at det ikke skjer igjen.
Kritisk til forretningsmodellen
Fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet er positiv til Datatilsynets plan om samarbeid på tvers av flere europeiske land.
– Det kollektive presset vil sannsynligvis bety noe for prioriteringene til Facebook. Men fremover er det også viktig at Facebook blir mer åpne om hvilke data de samler inn om oss – og ikke minst i hvilke kategorier hver enkelt bruker blir plassert, sier Myrstad.
Han mener Facebooks personverninnstillinger er noe av det som må reguleres på en helt annerledes måte i fremtiden.
– Facebook er nødt til å se på hele forretningsmodellen sin. Det er mange grep som må tas. Grunninnstillingene er blant annet altfor omfangsrike, og ikke i tråd med de nye personvernendringene. Håpet er også at de blir mer forbrukervennlige og mindre inngripende i data som de henter fra brukerne, sier Myrstad.(Vilkår)
